Badekar. Briller. Hørl. Spørsmål. Besøk.
Det va ubeskrivelig fint å se Ole Morten igjen. Vi dro på kino, spiste god mat, bada i badekaret som va for
lite til begge to, gikk turer i regnet, skravla og lo masse. Kiropraktoren gikk fint, han knakk mæ opp og klemte til så æ måtte bite tennene sammen. Dro også innom Specsavers og tok en synstest, samt bestilte mæ et par nye biller, så kanskje æ ser når folk hilser.
På turen hjem fra Tromsø måtte vi kjøre tre ekstra turer til Krampenes fordi vi hadde for mye drivstoff til å lande, så plutselig satt æ der å hørla opp sjokoladecrossianten min blanda med eplejuice og magesaft mens tåran rant i strie strømmer. Det va hawt. Han som satt vedsiden av mæ så veldig ukomfortabel ut, og flytta sæ så langt mot midtgangen som han fikk til. Skjønner æ godt.
På vei ut:
Martine: Æ schpydde.
Flyverten: Aha, ja men det skal vi ordne. Ta det med ro, det her skal vi fikse. Vi skal ordne det her vi.
Martine: Ja det skal du, for æ går nu. *passelig grettn*
Et lite spørsmål bare: Kem i helvete fant på å lage spyposen sånn at man må brette og rive av øverste delen før den e åpen? Kem e det som har tid til brett og riv når man bare kjenner maten komme i retur som et prosjektil opp i gjenna tarmsystemet? Håpløst.
Da æ kom hjem på fredag va sommergjestan kommet. De søte søskenbarnan til Ole Morten; Johanne, Christine og Mathilde, oog tante Mette. Christine e gudbarnet til Ole Morten, så ho har adoptert mæ som sin gudmor. Gudmor Martine. Syns det klinger veldig bra.
Dem ble gode venner med Wilma, og har tatt ho med på noen småturer samt lekt masse med ho. Ho elsker oppmerksomhet, så ho va helt fra sæ av begeistring!
Ho tygde over båndet sitt i dag tidlig da ho løp litt aleina rundt i hagen. Plutselig satt ho vedsiden av mæ i sofaen og rågliste med båndet hengende etter sæ som et slakt. Da va det å ture ned på butikken etter nytt.
I morra tenkte æ å dra på jobb en liten tur. Par/tre timer kanskje. Gjøre noe fornuftig for en gangs skyld. Har også en middagsavtale hos Tina i syvtida som æ gleder mæ veldig til. Håper det blir fine været, sånn som i dag. Helt perfekt. Lå på gresset med Wilma i mange timer og slikka sol.
BIldet: Sjekk det fornøyde sidesmilet!
And it burns, burns, burns the ring of fire. The ring of fire.
Alle foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (0) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Tromsø. <3. Kiropraktor. Vetrinær. LOL
I neste uke reiser æ ned til Tromsø for å treffe Ole Morten! Han hadde et par dager fri, så da bestemte vi oss for å møtes på midten. Æ gleder mæ noe helt avsindig! Det kiler i magen og tærne og hele resten av kroppen. Har vært så heldig og fått ordna time til kiropraktor mens æ e der nede, så får dem se om det e nåt dem kan gjøre med det her røllet av en rygg. *krysse fingran*
Martine: Æ drar ned til Tromsø i neste uke for å møte Ole Morten! *glise over hele fjeset*
Bestemor: Åhå! Det sprenger i ballan!?
Martine: Øøh.
Æ har ikke ord for kor bakover sveisen min blei da ho yttret disse ord. Bestemødre sier bare ikke sånnt. Bortsett fra mamma såklart. Ho kommer til å si sånnt hele tia. Ho kommer til å stå i gangen når barnebarnet kommer på besøk, smile stort å si: Heei, bestemor sin lille svettpung, kossn går det?
Vi skal selvfølgelig på Steakers når vi e der nede, det e obligatorisk. Og på kino. Vi skal se Inception og
Knight and day. Æ gleder mæ egentlig mest til kvelden når vi skal sove, æ har savna å sove inntil nån som e lengre enn armen min og som ikke har så kald snute.
Skal en tur til Tana på tirsdag, på vetrinærkontoret. Wilma må ha vaksine. Gruer mæ.
Katrine skal kjøre oss. Det blir trivelig! Da må vi kjøre innom bygdebakeriet å handle ferske horn. Det e liksom
standard når man kjører forbi der. Hvis dem e åpen da. Kan hende dem e på ferie.
Nu ligger Wilma og sover i fanget mitt. Trur ho drømmer for ho rykker og napper i hele kroppen. Søtest.
Ho får ikke gå løs i hagen mer etter en episode kor ho bare løp ut i veien som en mongo fordi det gikk en eldre dame med stokk på andre sia. Kanskje ho trodde det va bestemor? Ho har nemlig humpa rundt med stokk i det siste etter en hofteoperasjon.
Uansett, æ løp ut i gata som en sinssyk og veiva med arman så bilan skulle stoppe. Wilma syns visst det va knakende artig og bare løp videre me skikkelig LOL-uttrykk i fjeset. Til slutt så måtte æ bare legge mæ ned på gresset og late som at æ ville leke. Da kom ho springanes! Teite.
Ho e blitt fortrolig med halsbåndet og lenka nu, så nu går vi tur hver dag. Ho e helt vill og snuser overalt! Her om dagen begynte ho plutselig å grave i en diger jordhaug, ho va helt konsentrert, og grov og grov. Etter en liten stund så hadde ho gravd fram en hel brødskive...
Rosor i ett sprucket krus är ändä alltid rosor.
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (2) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Kort. Grilling. Kubb. Marioparty.
Fikk kort hos Ole Morten her om dagen:
Hei konemor
Æ vet ikke ka æ skal skrive, vi snakkes jo på telefonen hver dag.
Hilsen Ole Morten.
<3
Og i dag fikk æ en liten pakke som inneholdt kjøleskapsmagneter, blant anna med isbjørn på. Æ samler! Må snart kjøpe større kjøleskap...
Så langt har sommerferien vært veldig fin. Va hos Fredrik på fredag og grilla, det va hyggelig - selvom æ måtte ha på boblejakke. Etter omtrent en halv flaske med tennvæske fikk vi i gang grillen, også stekte vi ostepølser og svinekjøtt. Plutselig så oppdaga vi at vi ikke hadde handla noe tilbehør, så det ble kjøttmat med kjøtt til.
Etterpå dro vi til mæ for å legge Wilma, lille søte Wilma - også tok vi noen glass hvitvin.
Ho e blitt kjempeflink å gå i bånd! Litt engstelig når det kommer folk og bila, men ellers løper ho fornøyd rundt og snuser. Det tar på å spankulere når man e så liten, mange inntrykk å fordøye, så da tar ho sæ ofte en liten strekk når ho kommer inn igjen. Her e en av favorittstillingan:
Det har faktisk vært fint vær for en gangs skyld, og da spilte vi kubb! Fin måte å være ute på. Det går jo ikke an å sitte i ro, for da blir man stukket i hjel (mygg).
Vi vant de to første rundan, men så fant Roy ut at den som vant den siste vant alt - det gikk vi såklart med på for dem hadde virkelig sugd helt til da, men så plutselig klunka dem til og vant overlegent. Og dæven kor kjepphøy dem blei.
Etterpå dro vi inn og tok en runde Marioparty, og da vant Katrine som vanlig. Ho sniker alltid til sæ alle bonusstjernan på slutten... juks.
Ellers så har æ vært i bursdag i dag hos Hilde og sneket til mæ litt kake, det va hyggelig. Etterpå dro æ, Liss og Marius tilbake hit og så kampen. Bryr mæ egentlig ikke så mye om kem som vinner, e bare gøy å få rope litt når det blir mål og sånn. Wilma trodde nok at det hadde klikka så smått for oss.
Vi lekte litt på plenen da det slutta å regne. Sprang og gjømte mæ sånn at ho skulle finne mæ igjen, men ho e blitt så rask å springe nu at æ nesten ikke rekker og gjømme mæ før ho kommer rennanes.
Har lasta ned en gøyal app til telefonen min som heter Epic Fails, som da altså e massevis av sinnsyke bilder av folk i alle mulige slags syke situasjoner. Det e blitt min nattunderholdning der æ ligger og vrir mæ i senga og holder på å svette i hjel. Det e så vanvittig varmt på soverommet for tida. Akk og ve.
Må sove med døra oppe så æ hører om Wilma våkner og vil ut å tisse. Det hjelper derfor ikke så mye at soveromsvinduet e på vidt gap. Den gode, kalde lufta bare forsvinner ut gjennom døra med en gang.
Bildet: Her e altså kongen (i kubb), som ikke skal slåes før på slutten. Det va noe av det første æ dælja ned... Flinkest.
Need to feel your heartbeat when you say you love me
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (2) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Elsk. Gressenke. Båndtrening. St.Hans. Grillkveld.
Det e flere som trur at det e slutt, eller på tur og bli slutt mellom oss nu som Ole Morten har dratt til Svalbard. På sæ sjøl kjenner man andre, og æ velger å tru at de menneskan som ikke har trua på oss e de som sjøl ikke e sterk nok til å kunne gjøre det samme. Vi gifta oss fordi vi ville være i lag, og selv om det e hav og land mellom oss så forandrer det ikke følelsan vi har for hverandre. Så det så.
Vi har foræssn tre-års bryllupsdag nu snart, tenk på det! Tre år! Hællemåne.
Min lille familie <3
Gressenka - iz me. Trenger en ny header rett og slett. Skal se ka æ klarer å få til, høyrearmen svikter totalt
for tida. Men bare når æ sitter. E det ikke rart? Det e ganske irriterende ikke å kunne sitte i f.eks sofaen, hvertfall nu som Wilma syns det e kjempetøft å komme og kline leverposteibarten sin oppi fjeset mitt etter hvert måltid. Digg.
Vanskelig å få ho til og sitte i ro! Vill-mah.
Æ og Wilma holder på med båndtrening. Foreløpig så går det ganske så ræva. Det lengste æ har fått ho til å gå e til Jehovas vitne, altså to meter fra hagen vårs. Ho sjelver og klynker og gir mæ blikket som sier "ka du e for et menneske som vil mæ så vondt?" Æ lurer med kjeks, gode ord, leker, klemmer, kos, men nei... ho vil ikke. Har prøvd både halsbånd og sele, men ingenting funker. Det her blir virkelig en tålmodighetsprøve, for begge to.
St.Hans-aften va hyggelig, som alltid. Vi grilla og kosa oss, selvom været va trist. Lillebror tok sitt årlige St. Hans-aften bad, og alt va som det skulle være. Trur det va like kaldt i vannet som det va i lufta, rundt 5-6 grader. Brrr. Tante hadde med sin dvergschnauser som heter Gustav, som syns det va rått endelig å være større enn noen.
På fredag hadde vi grillkveld hos John Reidar. Takk Gud for ullpledd og jervenduk, sir æ bare. Det va kaldt!, men veldig hyggelig. God mat, godt selskap og vin i tekopp. Wilma løp rundt som en bajass og snuste på alle de nye luktan. Kjempespennende!
Æ og Katrine møttes tidligere på dagen for å lage salat, og da benytta vi sjansen til å ligge litt i hagen, da det enda va sol og over ti grader. Wilma fikk tygge litt på ankelsokkan hennes, så da va jo dagen redda. Det dyret der har en seriøs sokke-fetisj. Ho har henta alle sokkan ho har funnet i hele leiligheta med sæ inn i buret sitt. Tror det ligger seks par der inne...
Grillkveld i Finnmark
You're the one that I hold onto, cause my heart would stop without you
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (3) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Energi. Stuerein. Bånd. Bur. Reise.
Wilma e verdens herligste valp. Full av energi og sprøe ideer, men så har ho en sånn kosat side ved sæ og, som elsker å ligge i mella oss på sofaen og daffe når vi ser på film f.eks. Ho e enda ikke stuerein, så det har blitt litt tørking her og der, men i og med at ho e så litn så kommer det jo nesten ingenting. Vi blir like stolt hver gang ho bæsjer ute, og roser ho oppi skyan!
Vi kjøpte bånd til ho her om dagen, men det passa ikke, ho e så liten. Så vi har bestilt i XXS på nett. Gleder mæ til det kommer så vi kan begynne å traske småturer. Nu e vi bare og løper rundt i hagen.
Ho har spist litt dårlig siden ho kom hit, det e jo så mye spennende å se på. Kem som gidder å spise da, liksom? Så æ smurte litt leverpostei på hundematen - og gjett om den fikk bein å gå på! Nu spiser ho nesten opp all maten, og det e jo kjempebra. Viktig med riktig kosthold for både mennesker og dyr!
Æ har sovet med ho de siste nettene fordi Ole Morten har hatt dagvakt og behøvd søvn mer enn mæ. Nu har vi flytta oss fra sofaen til en madrass vedsiden av buret. Målet e jo at ho skal sove der aleina. Hittil sover ho der omtrent halve natta også kommer ho luskanes og legger sæ tett inntil mæ. Gjerne på hodet eller i halsgropa. Sånne normale, behagelige steder... Ho syns foræssn boka som æ leser for tida e så knakanes god at ho har sleika bokstavan vekk på den ene sia.
Burtrening! Da e det jammen kjekt å ligge trygt vedsiden av den store helten.
Det e bare 11 dager til Ole Morten drar fra oss. Æ prøver å ikke tenke så mye på det, men det e vanskelig. Nu skal han ta fram baggen snart å begynne og pakke, og da blir det hverfall vanskelig og legge tankan bort. Det kommer til å bli så rart. Heldigvis så e Wilma her og stjeler oppmerksomheta mi, det e vanskelig å lavære og smile når ho e så vanvittig søt.
I verden er du noen, men for noen er du verden
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (4) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Wilma
I dag dro Ole Morten ned til Drammen for å hente det nye familiemedlemmet våres. Wilma heter ho, og e en syv uker gammel Dvergpinscher. Vi e helt betatt begge to, ho e så utrolig fin!
Ho e enda veldig bekymra, og tør ikke å gå så langt i fra Ole Morten, men vi har nu snusa litt på hverandre og det virker som om at ho har godkjent mæ. Leiligheta syns ho e veldig stor og skummel, så den tør ho ikke å gå rundt i enda. Det kommer sæ vel etterhvert.
Nu ligger dem og sover på sofaen i lag, vi skal sove med ho annahver natt i begynnelsen så ho ikke blir så redd. Søteste lille Wilma, og fine, fine Ole Morten.
There's no one in the universe as magical and wonderous as you
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (5) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Lykke
I går va fineste dagen. En sånn man husker for alltid og alltid, som varmer hjertet så man blir helt sommerfuggel i magen og alt føles lett som en fjær. På sånne dager kjennes det som at man kan gjøre ka som helst i hele verden så lenge man har hverandre, og hjertet banker ekstra fort ved tanken på kor mye av
livet som enda ligger uppdaga, som bare venter på oss.
Også smiler man hele tida og kjenner på den fantastiske følesen av komplett lykke.
Og selv om den ekle Ole-Morten-reiser-snart-til-Svalbard-og-blir-borte-lenge-lenge-lenge-følelsen lurer der inne et sted, så va følelsen av sjelefred og lykke så sterk at æ faktisk begynte å kjenne på at
det kanskje ikke e verdens ende 27. juni klokka 17:06.
You've got a piece of me. And honestly - my life will suck without you
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (2) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Fantastisk. Sliten. Blomster. Gaver. Lykkelig.
Tusen, tusen takk alle sammen som har vært med på å gjøre dagen min eventyrlig fin.
Æ blir helt rørt langt inn i hjerterota mi.
Fine, fine dagen. Æ e så sliten, men så utrolig lykkelig og glad. Tusen takk for alle hyggelige meldinger på facebook, mail og på telefon. Æ overdriver nok ikke hvis æ sier at æ har fått godt over hundre gratulasjoner. Det varmer virkelig mitt 25 år gamle hjerte! Fine gaver har æ fått også, kan rett og slett ikke ønske mer.
Æ e så sliten at æ nesten ikke vet opp eller ned. Bilder sier mer en ord, så her e noen!
Lukter så godt!
Æ kan ikke beskrive kor mye æ elsker blomster! Blomster e helt fantastisk, og noe æ setter veldig, veldig pris på. Æ hadde ønska mæ planter i bursdagsgave, men æ hadde ikke i min villeste fantasi sett for mæ noe sånn her. De to neste bildan e Ole Morten sin bursdagsgave til mæ.
En liten jungel på fat!! <3
Gerbera e en av mine favorittblomster, og vi valgte også å bruke masse gerbera i bryllupet. Derfor fikk han dem til å sette inn en Ole Morten-gerbera og en Martine-gerbera vedsiden av hverandre. *sukk* <3
Lillesøster sin kake
Som sagt så har dagen vært helt perfekt. Familie, venner, kake, presanger, sol, blomster, klemmer. Komplett lykke.
Bildet: Min kake. Den ble så god!
You're the one I need
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (4) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Benken. Drømmer. Kjole. Skoleboller. Bilde.
Æ fikk ikke sove, så æ ble liggende å se på Ole Morten. Han va så fin der han lå, helt stille og fredelig for en gangs skyld. Plutselig våkner han til liv, løfter hodet fra puta og snur sæ mot mæ.
Hei du, sier æ forsiktig.
Heei... sier han søvning tilbake
Drømmer du?
Ja...
Ka du drømmer?
Om den svarte benken (Som om det skulle være en selvfølge at æ visste av den svarte benken.)
Den svarte benken?
Ja, den som ingen vil sitte på. (Åja, DEN svarte benken... huh?)
Koffor vil ingen sitte på den da?
Jo for at dem e så redd.
Jaha...?
Også prater han lenge og usammenhengende om den svarte benken som e kjempeskummel, nesten som et svart hull som bare suger folk inni sæ når dem sitter på den. Fikk ikke med mæ halvparten en gang. Og plutselig så begynte han å snorke, midt i en setning. Dagen etter da æ spurte han om den svarte benken huska han ingenting.
Og når vi e inne på drømmer: Æ drømte at æ va i syden med han der som vant Paradise Hotel i år. Også ble vi angrepet av en illsint Grizzlybjørn som spiste hele første etasje av huset vi bodde i. Og da kom vi oss ikke ned, for det va ingen trapp der mer. Problem.
Det hang en eddis på rommet i morrest da æ våkna. Den va dau. Bare hang der og va stein dau. Så rart.
Mats sa at den sikkert hadde blitt drept av en anna edderkopp, men æ prøver å overbevise mæ sjøl om at den døde av utmattelse. Det e jo nesten fem meter opp til taket. Kem som helst kan jo bli dødssliten av å kravle så langt opp?
Ellers har æ hatt noen fine dager. 17. mai utvikla sæ til å bli en kjempetrivelig dag, æ fikk til og med hatt på kjole! Været va nydelig.
E vel omtrent hele Vadsø's befolkning det her, eller? :P
Dagen etter dro æ og Fredrik opp til Jeanett og Dan for å grille. Sånn bortsett fra at æ stakk et strå så langt oppi nesa at æ e sikker på at den pilla bort i hjernebarken (det bare plutselig skjedde) - så va det en meget vellykka middag. Håper det blir mange, mange sånne dager i sommer.
Tante inviterte på nybakte skoleboller i dag. Æ hadde egentlig bestemt mæ for at æ ikke skulle ut, bare loffe rundt her hjemme, men man sier bare ikke nei takk til det. Ho lager de beste skolebollan <3 Skal dit om en times tid. Namnamnam.
Nu skal æ høre litt musikk mens æ lager et bilde! Skal vise på bloggen når æ e ferdig. Har en god idé, vi får se om det blir like bra når det kommer på papir. Det e jo ikke alltid det gjør det.
Bildet: Speider'n hadde funnet sæ en sofa, og plassert den på kirketrappa med utsikt over byen. Trivelig!
A Thiarna, déan trócaire. A Chríost, déan trócaire.
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (2) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Problem. Barberhøvel. Schizofren. Renselseskur. Mango.
Vi har et snodig problem her hjemme. Vi pleier å ha en luktdings hengende på doringen, sånn som avgir noe sånn blått flytende opplegg hver gang man skylder ned. Vel, de siste månedan så har den begynt å forsvinne. Vi henger en på, og noen dager seinere så e den borte. Det har skjedd så mange ganger at vi har gidd opp å kjøpe ny, for den blir alikevel søkk vekk med en gang Og nu snakker æ ikke om den lille tabletten som legges oppi, nu snakker æ om hele jævla greia,
På onsdag forsvant barberhøveln min. Søkk vekk den også. Æ tar den aldri ut fra dusjen, og nu e den ikke å oppdrive i det store og det hele. (og det e faktisk veldig vanskelig å barbere leggan med bare bladet uten å ha noe å sette den fast på...)
Også va det ringen forrige lørdag. KA SKJER?? Kor i allverden e det tingan blir ut av?
Min teori e at Ole Morten e schizofren og kleptoman på samme tid. Eventuelt at han e kleptoman og lider av somnambulisme, altså at han stjeler ting i søvnet.
Ole Morten sin teori e at det e æ som farter rundt i halvsøvnet og spiser ting. Her e det jo soleklart at min teori e den som det e mest hold i, så til det motsatte e bevist så e det Ole Morten som e skyldig, og som straff må han dele sin barberhøvel med mæ.
Kjøpte en slags renselseskur nede på Life her om dagen. Den består av lapper man skal lime under beinan
også skal dem trekke ut uønska greier fra kroppen. Limte dem på her en kveld, og sov med dem, og da
æ våkna opp så så dem sånn her ut.
Disgusting
Ole Morten har ingen tru på sånnt og mener det e fotsvette, enda han godt vet at æ ikke har sånnt. Æ e fotsvette/fotluktløs. Vet ikke om det e bra eller dårlig. Og liksom, katti begynte fotsvette å se sånn der ut? Anyways. Æ antar at det på en eller anna merksnodig måte hjalp. Dem så hvertfall ikke sånn ut da æ satt dem på. Nemlig.
I morra e det 17 mai. Hipp hurra for det! Vi skal slappe av hjemme, og siden dra på besøk og spise kake og
sånn. Håper det e så fint vær at æ kan ha på den nye kjolen min, for den e så fin!
Æ hadde tenkt til å bake kake, men æ va på flere butikka og da dem hadde ikke mango noen steder mista æ all motivasjonen. INGEN MANGO? Va det mulig å bare ha fråsne mango da? Eller hermetiserte? Null mango. Ikke mangosaft en gang. Så da ga æ rett og slett beng.
Nu skal æ spise pinjekjerner og lese andre del av femte og siste bok i en veldig spennende serie.
Bildet: Karse! Gøy å så, og godt på brødskiva. Og egentlig ganske dekorativt i tillegg.
That's all I've got to say, I love you, is that okay?
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (2) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Svalbard. Kink. Mai. Giftering.
Ole Morten: Æ har en dårlig nyhet, og en god nyhet. Kossn vil du høre først?
Martine: Åh si nu bare
Ole Morten: Æ har fått jobb på Svalbard. Æ drar den 27. juni.
Martine: Og den gode nyheten?
Ole Morten: Øøh. Den gode nyheten va at æ ikke drar før den 27. Skulle jo egentlig ha dradd om 2 uker.
Martine: (...)
Så sånn e nu det... >_<
I dag har det vært skikkelig sommervær. Helt herlig. Æ tok med min invalide svigermor på en tur i nabolaget,
og etterpå hang vi litt hos ho mens ho lå på gulvet med beinan i været og kosa sæ.
Kink e såvisst ikke noe å kimse av. Føler at æ e på god vei dit æ og, ryggen e så stiv som et strykebrett om dagan.
Bra i Mai
Barndomsvenninner, minner og vin
Knopper på trærne
Verandadøra på gløtt hele dagen
Bursdag med kake og te
Friske bær
Æ har mista gifteringen, så æ går med forlovelsesringen fordi fingeren føles så fryktelig naken hvis det ikke e noe der. Æ prøver å huske tilbake til kor i allverden æ kan ha tatt den av mæ, men æ kommer ikke på. Det e trist. Æ håper æ finner den igjen, for æ e veldig glad i den, og livet e ikke det samme uten. Noen synske mennesker som kan si kor den e?
Tears stream down your face, when you lose something you can not replace
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (4) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Klassen. Indigo. Livet. Bursdag. Dessert.
Æ va på Indigo og spiste mat med klassen i dag. Kjempetrivelig va det. God mat og godt selskap.
Hadde æ vært litt modigere så hadde æ røyst mæ opp og sagt alt det æ har på hjertet. Æ skriver det her i stedetfor, så kanskje noen av dem leser det en vakker dag.
Kjære klassen, nye og gamle.
Æ kunne ha skrevet en lang bok om alle de rare tingan dokker har funnet på og alt det syke dokker har sagt opp i gjennom tidan. Dokker e et merkelig sammensatt gjeng; en spennende blanding av fornuft og galskap. Det har virkelig vært en opplevelse å jobbe i lag med dokker. På godt og vondt har vi blitt kjent med hverandre, og alt i alt så har det gått over all forventning.
Det har hvertfall ikke vært en kjedelig dag sammens med dokker, alltid en eller anna kommentar som får alle til å knekke sammen. Æ e sikker på at dokker har forlenga livet mitt med minst ti år.
Når dokker blir eldre og sitter og mimrer så håper æ at dokker husker ungdomsskolen som noe positivt, og at æ e inni der og lurer et sted. Kanskje noen av dokker ikke husker ka æ heter, bare at æ va blond, litt hissig, men hjelpsom og alltid hadde fuktighetskrem og Dent i veska. Æ kommer hvertfall alltid til å huske dokker som en helt unik gjeng.
Dokker e så god! Snufs.
Livet e som en sti i ulent terreng for tia, kronglat og vankelig. Heldigvis fins det lyspunkt som får mæ til å smile og som gjør hverdagen god til tross.
- Ole Morten - trivelig kar æ bor sammen med som gir varme klemmer og oppmuntrende ord
- Marissa and the diamonds - Mowgli's road - Diggediggedigge
- Gode venner med galgenhumor
- Frø man kan plante
- Nintendo Wii Fit - Taking yoga to the next lvl
Ellers har æ bursdag snart (syv&tyvende mai). Femogtyve år gammel. Halveis til femti. På dagen skal æ bake kake, steike lapper og lage te, så får den som har tid poke innom og se på mæ og det nye kjøkkenet. Lover å ta på kjole. Æ ønsker mæ bøker, te, planter, hvitvin, talgelys, klemmer og kort med fine ord i.
Martine: Hadde det vært arti å hatt en på si?
Ole Morten: Nei, det tror æ ikke.
Martine: Ikke?
Ole Morten: Hmm..
Ole Morten: Joo.. det hadde kanskje vært litt artig.
(pause)
Ole Morten: Helt til du hadde oppdaga det....
(pause)
Martine: Hahahaha (lo mæ i hjel faktisk)
Vi prøvde å ta et fint bilde av desserten min. Det gikk jo ikke.
Martine: Nu tror æ vi har bilde fra alle vinklan
Marcus: Nei, ikke fra den og den *peke*
Martine: Nei...
Kenny: Men du har hvertfal minst 27 bilda fra den vinkelen her! *helt fornøyd!*
Are you satisfied with an average life?
Foto: Kenny |
|
Kommentarer (3) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Kjøkken. Dører. Bok. Svenskepilk. Nakken.
Det nye kjøkkenet har dører som glir sakte igjen når man lukker dem, noe som har resultert i at æ helt ubevisst har begynt å gi dem litt fart for å få dem til å gli raskere på plass. På badet har vi samme type dører, bare uten den niftye lille saken som gjør at dem lukkes saaakte, dermed holdt æ på å skremme vannet av mæ sjøl i dag tidlig da æ måkka døra igjen så det rangla i hele skaprekka. Det kommer nok til å ta sin tid å bli vant til det der.
Oppussinga går sånn passelig. Vi e ferdig med de store tingan, men mangler småpjusk som ingen av oss e spesielt motivert til å ta tak i, noe som resulterer i at vi går hverandre litt på nervan i støytan. Æ e glad vi snart e ferdig så livet kan gli tilbake igjen til den vanlige, behagelige rytmen.
Her e et bilde av helvetet. Snart ferdig. Puh. Stor takk til onkel og svigermor! Vet ikke ka æ skulle gjort uten dokker. Eller jo, det vet æ. Klikka mongo og slådd i stykker hele dritn. Det e det som hadde skjedd.
For et par år tilbake, før ryggen min gjorde sånn at æ ikke kan sitte på dataen så lenge av gangen uten å få smerter, begynte æ å skrive på en bok. Nu e ikke det så spesielt i sæ sjøl egentlig, æ har begynt på mange bøker i mitt liv; æ elsker jo å skrive, men den her boka kom æ rimelig langt med. Og siden den gangen så har æ stadig tenkt at æ burde få skrevet den ferdig.
Æ leste litt på den i dag, og da kjente æ at det kribla sånn godt i magen som bare folk som virkelig elsker å skrive vet ka e, sånn at du vet at du e inne på nåt, at det her kan bli noe bra så lenge du bare har tid og ork til å gjøre det ferdig. Æ sto litt fast på et tidspunkt, og la den fra mæ, men nu føler æ at æ har gli igjen. Problemet e selvfølgelig bare at ryggen min ikke forstår at det her e nåt æ bare må få gjort. Den e fortsatt like peise umulig, og det gjør mæ en smule frustret.
Æ kan selvfølgelig skrive litt hver dag, sånn femten minutter, og se om det går. Da vil æ jo i teorien sakte, mens sikkert bli ferdig, det e bare det at når æ først begynner å skrive så sitter æ gjerne et par timer og bare rabler ned alt det som kommer til mæ, og da e det vanskelig å legge det vekk. Akk og ve. Æ vet æ kunne hatt større problemer enn den ryggen, æ kunne ha mista en arm eller hele fjeset, men det e rimelig frustrerende alikevel.
For noen dager siden va vi på Jernia for å handle et glass for å oppbevaring av spaghetti. Vi rusla litt rundt i lokalet og så på ting og tang da æ oppdaga nåt æ lenge har tenkt at vi bør kjøpe, nemlig en skoskje. Flere har etterlyst det her hos oss, og endelig hadde æ funnet det.
Martine: Næh, see. Skoskje. IMbaaH!
Ole Morten: Hahahaha
Martine: Ka?
Ole Morten: Hahahaha xD
Martine: KA?
Ole Morten: Det der e ikke en skoskje
Martine: Øh?
Ole Morten: Martine, det der e en svenskepilk
Martine: Wah? Plinkhæ?
Svenskepilk.. wth. Til andre normale mennesker som heller ikke vet ka en svenskepilk e, trykk her: Pelk
Hvis ikke det der ligner på en skoskje så vet ikke æ.
Eplemartine sier:
Du skal ha innflytningsfesten på løyrdag ja?
Fredrik sier:
æ vet ikke, egentlig. lørdag e en like fin dag som alle andre daga
Eplemartine sier:
skjønte ikke ka du sa til mæ nu
Fredrik sier:
ikke æ heller
satan i faen æ har så ondt i nakken for tida
Eplemartine sier:
Æ og, i den venstre
Bildet: Dårlig bilde, det va så mørkt inne nu. Den her lille damen bor på veggen i trappa vårs for tia.
Tell me a secret, tell me a story; I'll listen attentively. I'll stay awake all night.
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (4) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Kjøkken. Kjernemuskulatur. Drøm. Hund. Lost.
Shitmama i morra braker det løs altså. Nu skal kjøkkenet opp, og æ gleder mæ som en liten unge. Det kommer til å bli så fint! Til slutt altså. Etter all svetten og tåran, for ikke å snakke om de fine ordan som kommer til å bli utveksla. Vi har en tendens til å bli litt hissig i kampens hete. Æ tror nemlig at æ kan det her med snekring og sånn, og kommer med den ene gode ideen etter den andre, og når Ole Morten ikke vil gjøre som æ sir så blir æ sur. I ettertid ser æ jo at det e en bra ting at han ikke gjør det, for da ville det jo blitt seende ut som et helvete, men akkurat der og da så syns æ det e fryktelig urettferdig at vi ikke bare kan gå for min idè. Den innebærer som regel nåt som e gjort på 123, mens Ole Morten vil bruke litt mer tid på å tenke igjennom ting og fundere og vurdere. Æ e sånn: "bængbængbængferdig! (...) Oooj, det ble kanskje litt snodig?"
Som sagt så e det den store oppussingsdagen, og etter ukesvis med saging og banking så skal det bli
godt å få gjort ferdig det siste så man kan flytte ting på plass og begynne å leve igjen.
Føler at livet har vært på pause de siste ukan. Slitsomt.
Har foræssn begynt å trene opp kjernemuskulaturen på Fysionor, så æ håper ryggen blir bedre, for i det
siste har den vært trasig. Har nesten ikke sotte på jobb i det hele tatt, bare gådd rundt som en tard. Hjemme løper æ jo rundt uansett, så her har det liksom ikke vært det store problemet, men prøv å gå mer eller mindre i seks timer i strekk du, det e skikkelig tungt.
Æ har fått en request om å gjenfortelle en drøm æ hadde for en stund tilbake. Krister syns det va så festlig at han ville lese den en gang til, og siden det e helt vanvittig knødd å finne igjen blogginnlegg her, så poster æ det på nytt.
"Æ sovna på sofaen i ste, midt i Kung-Fu Panda. Det va ikke fordi den va kjedelig, for det va den ikke i det hele tatt, men æ va bare så sliten. Æ drømte at Ole Morten hadde kjøpt gresskarsuppe til mæ (som faktisk lå i et uthula gresskar med lokk), og æ måtte spise den mens vi kjørte buss. Æ sølte hele tiden, og ble fryktelig irritert. Det hjalp heller ikke at den smakte forferdelig, men han va skikkelig stolt! - for han hadde fått den for "bare 12 kr", som han sa med DET rågliset. Helt fornøyd.
Vi va på vei opp til Kjersti Hegna for å se på nåt, og da bussen skulle svinge inn for å stoppe vedsiden av huset demmes, så kjørte han over BMX'n hennes så rattet knakk. Da ble æ skikkelig bekymra. Heldigvis så kom æ på at ho va på ferie, og at vi hadde litt tid på oss til å lime rattet på plass, og da føltes det litt bedre..."
Seriøst, æ husker kor utrolig bekymra æ va da det rattet knakk. Det va en ordentlig ekkel følelse, som satt i mæ enda da æ våkna. Enda det va bussjåføren som kjørte over den, så følte æ med hele mæ at det va min skyld, og æ tenkte veldig mye på kossn vi skulle ordne det uten at ho fikk vite det. Og da syns æ visst at det va lurt og bare lime det på...
Nu kommer Ole Morten hjem fra jobb, så nu skal vi se siste episode av LOST! Rart at det e siste episode, vi har jo fulgt med i mange år. Det e blitt bare sykere og sykere, så æ gleder mæ veldig til å se kossn det ender det her.
Edit: Det e jo 18 episoder, ikke 12 - så da e det 6 igjen :D Hadde misforstått litt æ. Det e jo ikke uvanlig.
Sånn her va det en dag eller to før vi begynte å rive ut kjøkkenet. Ryddig... *sukk* Holder på å lage bildevegg! Har så mange fine bilder og tegninger, og da fant æ ut at æ måtte ramme dem inn og få dem på veggen!
Hvor er Willy?
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (3) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Påskeferie. Snø. Hyttetur. Besteforeldre. Hyttebok
Påsken min har stort sett bestått av oppussing, men æ har fått tid til litt hyttebesøk, vennebesøk og familiebesøk innimella der også. Siden æ tok så mange fine bilder på hytta så kan æ blogge påskeferien i to dela, og la oppussinga komme for sæ sjøl.
Hyttetur e jo obligatorisk i påska her oppe. Æ har vært så teit å jobbe hver eneste påske til nu, så det va virkelig deilig å kunne si JAA når bestemor spurte om ikke vi ville komme opp på hytta en tur. Bestefar kjørte oss opp på scooter, og æ må si; har æ overlevd det der så kan æ overleve det meste.
Hytta e en rød liten sak i èn etasje, noe som i tidligere år har resultert i at den rett og slett har snødd ned når det har vært mye snø. Det e mange, mange år siden sist det skjedde, men i år va vi igjen heldig. Æ sier heldig fordi æ slapp å måkke den fram, æ kunne bare gå rundt der i ettertid å se kor fantastisk mye snø det va.
Se bare:
Det va kjempefint vær da vi kom opp, så vi gjorde alle de tingan man pleier å gjøre når man e på hytta i påska; Måkka snøhule, lagde snømann, kasta snøball, rente på akebrett og ellers loffa vi nu bare rundt og sank til livet i snø; for det va så sinnsykt mye av det!
Snøhule!!!
The Mongos (Aurora og Sebastian) i matchende kjeledresser. Samme som bestefar... knis.
Gjengen og Ulf.
Det e ikke alle som får nybakte sjokoladeboller midt oppå fjellet en tidlig morra. Tante Karin <3
Ho bare datt, liksom. Og ble liggende der som en skilpadde. Lenge.
Om kvelden spilte vi brettspill og spiste godteri. Bestefar hadde misforstått litt det her med digital-TV så det funka ikke helt som det skulle. Lykke! Tv på hytta e bare tull.
Vi leste også litt i hyttaboka fra da vi va liten, og mobba hverandre for skrifta og måte å uttrykke sæ på. Spesielt arti va det å lese om Sebastian, for han va så sinnssykt hissig før (nu e han bare veldig hissig). En gang rømte han avgårde fordi han ikke fikk lov til å være med å grave hule, langt utfor scooterløypa, oppå en høyde og nekta å komme ned igjen. Aurora skildra det så artig. Hyttebok e fantastisk!
I get a little warm in my heart when I think of winter. I put my hands in my father's glove.
Foto:Martinebob + familie
|
|
Kommentarer (2) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Oppussing. Stige. Skatt. Utstilling. Bronky
Vi holder på med et aldri så lite oppussingsprosjekt her i heimen. Nytt kjøkken e bestilt; ankommer om tre uker, og i mellomtia maler æ stua/kjøkken også skal Ole Morten legge nytt gulv i hele underetasjen untagen badet. Kommer til å bli så fint atte.
Nu har vi malt alle lister og bjelker, inkludert dem som e seks meter opp under taket. Noe som minner mæ på en hyggelig opplevelse æ hadde i går kveld. Æ hadde akkurat flytta stigen til et nytt sted og klatra helt oppi den med bøtta og kosten i handa, da den plutselig begynte å gli. Fem meter under mæ va det en peis og hardt betonggulv. Nu dør æ, tenkte æ og begynte å klatre nedover som en maniac mens æ ropte på Ole Morten. Heldigvis for mæ va han ikke så langt unna, så han fikk hoppa fram og tatt tak i stigen før den deisa i bakken, med mæ oppå. Æ va så redd! Pulsen va i 340. "Æ stirra kvitn i dødøye!!" ropte æ intelligent ut og klatra opp igjen for å male videre... I dag kjente æ at det va litt ekkelt å stå der oppi, så Ole får ta der kor det e høyest.
Flinke Ole som hjelper mæ der æ ikke rekker. Det brune på t-skjorta hannes e forøvrig fra en gang æ glemte rettetanga på, og liksågreit la noen klær oppå der igjen. Det va visst en av favorittan, så han nekta å kaste den.
Æ har den beste malesveisen ever i dag. Eli Hagen JR. kan du herved kalle mæ.
Fikk sjekka skatten i dag tidlig, og til sammen fikk vi en god måndedslønn tilbake, så vi e veldig fornøyd. Har vært litt spent på Ole Morten siden han starta i ny jobb i fjor, da e det jo alltid litt tricky å vite ka man skal beregne den til, men det gikk tydeligvis bra! Yay!
På søndag va søte Kjersti her på besøk og knipsa noen bilder av oss mens vi forsøkte å våkne. Ho holder på med et fotoprosjekt om noe ekte, og trengte i den sammenheng noen til å se trøtt og jævli ut - noe som æ tilfeldigvis e ganske god på, så da hjelper man jo selvfølgelig til. Det e jo fint å kunne være til nytte når man alikevel bare sitter der og forsøker å våkne en søndags morra.
Utstillinga skal være på gamle banken ved saxibakken - like etter påska, og æ anbefaler alle å ta sæ en tur innom der for å se på bildan. Det e selvfølgelig ikke bare oss ho har tatt bilde av, det e flere trøtte mennesker i alle aldersgrupper. Æ gleder mæ veldig!
Æ tror det e noe med bronkyan mine. Æ hoster som en sinnssyk. Skal til lege imorra for å sjekke det ut. Har forresten fått time hos ordentlig fysioterapaut på torsdag, halleluja! Så kanskje æ får gjort no med den ryggen after all.
Bildet: Kaotisk e vel kanskje det ordet som beskriver best kossn stua ser ut for tia. Og midt oppi der ligger Ole Morten og tar sæ en lur i sin vanlige positur. Søte. Han snorker litt nu og da, og da kaster æ ting på han. Nu har æ snart ikke flere myke ting igjen...
Håpet er en våken drøm.
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (3) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Aua. Legen. Klikke. Norton. Feber. Sabeltann
Ryggen har vært skikkelig vond den siste uka. Sånn skikkelig skikkelig vond. Til slutt bestemte æ mæ for lege. Fikk svigermor til å ringe opp på øyeblikkelig hjelp for time samme dag, ellers må man jo vente i flere uker før man kommer inn, og æ hadde liksom vondt nuh.
Grunnen til at æ ikke vil ringe dit sjøl e fordi æ alltid treffer på samme *****-kjerringa som heller ser at æ dør før æ kommer inn til legen. Sånn helt seriøst. Det holdt på å skje en gang. Uansett; svigermorsan fiksa biffen, og æ fikk komme noen timer seinere.
Nu hadde æ tenkt til å fortelle hele historen om kossn det gikk, men æ blir så sint når æ tenker på det at æ har lyst til å si stygge ord. However; æ skal fortelle slutten, da e det nemlig grei skuring å tenke sæ kossn resten utarta sæ.
Vi tar det i god gammeldags novellestil:
"Det hjelper vel for faen ikke!" roper hun forbannet og reiser seg opp så raskt at det knekker i hele ryggen. Legen ser overrasket ut, men blir sittende i stolen sin med et fåret uttrykk i ansiktet. Dernest skjer det et eller annet i hodet hennes som ikke er helt lett å forklare.
Hun griper tak i papiret legen holder ut mot henne, krøller det sammen til en hard liten ball, og kaster det i fjeset hans. Så snur hun ryggen til ham og stormer ut av kontoret. Lyden av døra som smeller igjen bak henne får det til å ringe i ørene. To av bildene som henger på samme vegg danser i takt og er på nippet til å falle ned. En sykesøster stikker hodet ut av et rom for å se hva som skjer, men hun enser henne så vidt - traver bare forbi og rett bort til skranken.
"Skulle bestilt en legetime," sier hun raskt
"Hos fastlegen?" Den hyggelig damen titter opp fra dataskjermen over de store brillene.
"Nei takk, kjemien stemmer nok ikke helt der", smiler hun tilbake og minner seg selv på at hun skal skifte fastlege når hun kommer hjem.
Lurer så sykt på ka han skreiv i journalen min etterpå. Oppdaga forresten at æ faktisk stjal en penn hos han på vei ut. Husker ikke det sjøl, va kanskje litt sint?
Hver dag står det en beskjed oppi venstre hjørne på skjermen min. "Norton online 360 har oppdaget et problem. Trykk her for ikke å vasle om dette problemet igjen."
For det første så forsvinner hele greia uten at æ får trykke på den med en gang æ holder pusepekeren over den, og for det andre; KORDAN PROBLEM??! Det vil den nemlig ikke fortelle mæ. Aldri. Når æ klikker opp Norton så står det at alt e i skjønneste orden. DUST.
Har hatt feber i tre dager nu. Va oppe i 39 en periode. Slitsomme greier. Kroppen fungerer jo ikke som den skal når temperaturen e så høy.
Ellers har æ hørt på Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttavika i dag på Spotify. <3 Hadde den på kassett som liten, men æ hørt den i hjel. Æ va så forelska i Pinky at æ spolte til sangen hannes hele tia, og da røyk båndet til slutt -_-
Her kommer jeg alene, en liten tur på land. Jeg ble så lei av skutedekk og mil på mil med vann.
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (3) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Søndag. Sliten. Snø. Sjokolade. Spor
Fine helga. Kurset va meget vellykket, og æ gleder mæ til et mulig kurs for videregående fotoentusiaster til sommeren/høsten. Det hadde vært artig å lære mer. Ikke minst følge han på en ordentlig photoshoot når det ikke e tusen minusgrader og vind. Det va usannsynlig kaldt, og det gikk ikke lange stunden før æ fikk neggelsprett ut av en anna dimensjon. Smerte.
Ole Morten sir så mye rart at æ til tider ler mæ helt skeiv. Han har en egen verden når det gjelder ordtak og måter å bruke ord på, og selv om det kan være forvirrende noen ganger, så kan æ ikke gjøre anna enn å synes at det e veldig sjarmerende og hysterisk morsomt.
Ole Morten finner opp sine egne ordtak Vol 1.
Voi voi, det blir bare mer og mer på smørkaka!!
Smør på flesk va ikke beskrivende nok for det han ville si, så da va det bare å finne på nå nytt!
Æ lo sånn.
Her e noen av bildan æ tok til oppgaven vi fikk, som va å ta bilder med det gyldne snitt og tredeling. Det gikk sånn passelig, syns æ. Det hadde kanskje gådd bedre hvis æ ikke hadde frøsse så sinnsykt på fingran. Skal herved kjøpe inn polvåtta!
You will think of me
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (1) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Fotokurs. Komposisjon. Kursvett. Tjåterkaffe.
Nu har æ nettopp kommet hjem fra dag èn av to dager på fotokurs med Bjarne Riesto. Fantastisk flink fotograf og foreleser. Æ har allerede lært mye, og æ gleder mæ veldig til imorra. Da skal vi til ekkerøy for å teste ut det vi lærte i dag. Etter bare fire timer sammens med han har æ allerede forandra helt syn på det å fotografere. Har lært masse om komposisjon; det gylne snitt, rule of thirds, motivplassering, bildefølelser osv osv. Veldig lærerikt. Nu va det her en ren forelesningsdag, i motsetning til imorra; og i kjølevannet av det hele vil æ gjerne ta opp det her med kursvett.
Do's and don'ts på kurs.
- Ikke klikk med penna som en jævla amøbe. Selv om du finner lyden beroligende, avslappende eller whatever, så e det et fåtall av de andre som gjør det samme.
- Ikke tromme med fingran, av samme grunn som nevnt i punktet ovenfor.
- Nøtter e fint å ta med sæ, men ikke pistasjnøtter som fortsatt ligger inne i skallet sitt.
- Ikke snakke, plystre, slurpe, nynne eller smatte i munnen på foreleseren. Etter min mening e det ikke bare uhøflig; det e veldig dårlig oppførsel. Hvis du har henta dæ for varm kaffe og bare MÅ drikke den mens den e peise varm, så får du heller brenne av dæ leppan enn å sitte der som en retardert apekatt og slurpe. Det e ikke bare forstyrrende, men også ekkelt.
- Tenk før du spør. Det e greit at det kanskje går litt fort i svingan en gang i blant, og at du ikke får med dæ alt - men det e rett og slett flaut når det blir spurt om en ting foreleseren nettopp har brukt 15 minutter på å poengtere. Ikke bare forteller du alle andre at du ikke følger med, du setter din høyt elskede intelligens i et meget dårlig lys.
- Når foreleseren tar en liten pause så e det gjerne for å samle tankan før han går videre til neste punkt. Ofte kalt kunstpause. Bruk gjerne den her tia til å notere, sjekke klokka, eller mobiltelefonen - aktiviteter som ikke bråker eller e for mye styr. Ikke NYNN eller SYNG. Det e helt greit at det kommer et par sekunder med stillhet så man får tenkt sæ litt om. Du trenger ikke å fylle stillheta med groteske lyder av ymse slag.
- Alle har en mobiltelefon. Det e ikke alle som vil skru den av, og det e helt greit. Men skru den nu hvertfall på lydløs, INKLUDERT tastelydan. Det e greit å snike sæ til og skrive en melding midt i forelesninga, men det e liksom ingen hemmelighet lengre når man hører pip,pip,pip,pip,pip,pipip, pipipipip, piiip - fra bakerste rad. Vet du ikke kossn du skrur av tastelyden så må du for svarte komme dæ på et kurs.
De fleste oppfører sæ eksemplarisk, men det e alltid et menneske som bare må bryte alle sosiale normer og regler - og som regel så setter dem sæ vedsiden av mæ, eller bak mæ. Æ e en idiotmagnet rett og slett. En ufrivillig idiotmagnet.
I går drakk æ to flasker vin + to kopper tjåterkaffe med Katrine. Vi e ble bjutiful og kosa oss fryktelig. I morra skal æ i bursdag til Jeanette, og gleder mæ veldig til det. Det skal bli artig å se kossn dem har fått det i nyhuset. Æ har kjøpt ny kjole til anledningen, og kan nesten ikke vente med å ta den på.
Running from my self until you gave me a reason for standing still
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (4) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Curling. Vinterferie. Asbest. Snømannen.
Om 20 minutter e det curlingfinale, og den skal æ selvfølgelig se. Curling e den eneste sporten æ gidder å følge med på. Curling e kult. Det varer vistnok til klokka tre, skal æ tro mine kilder - så vi får nu se om æ klarer å være våken så lenge. Va jo tidlig våken i dag morrest siden æ jobber i helga.
Torsdag og fredag e det vinterferie, så påfølgende uke blir superkort. Wunderbar. Æ e lei for tia. Har lyst på en stabel deilige bøker, en sekk potetgull med havsalt, fire store talgelys og en kanne karamell-te. Værsåsnill?
Som alle andre skriver også journalister feil en gang i blant. Æ fant to fine her om dagen;
- Asbest kan være kremfremkallende. Høres egentlig ganske greit ut?
- Norsk neger og fiskeforbund (...) Spesiell kombinasjon.
Kjære snømannen (han som lager snøen)
Æ vet at æ i fjor vinter kanskje va litt krass i min uttale, og forbanna dæ fordi du bare sendte fire snøkorn i løpet av sesongen. De siste fem åran tror æ at æ kan telle på min høyre hand kor mange gang æ har måkka snø, og selv om det e en flott ting det - for snømåking e ikke en av mine favoritting å gjøre - så syns æ det va litt forjævlig at vi ikke en gang trengte å kjøpe piasavakost for å holde trappa snøfri. Nu der i mot har vi faktisk sett oss nødt til å kjøpe oss en svær skuffle, og det bare for å komme oss ut av døra.
Æ vet at æ også har snakka litt bak ryggen din; mimra tilbake til min barndom da brøytekantan va så store som hus og dissestativet va snødd ned, æ beklager det. Æ skjønner at du prøver å bevise nåt nu, æ ser planen din.
Æ vet æ har ledd av dæ og sagt at det e ett fett kor mye snø det kommer fordi vi har gratis snømåking alikevel. Æ ser nu at det ikke helt fungerer som tenkt. Hadde det sotte en kar utfor her med traktoren sin klokka åtta når æ skal til jobb så hadde det ikke vært nå problem, men det gjør det jo ikke. Dem e flink å måke, det e ikke det - men dem kommer som regel midt på dagen, og til kvelden e det jo snødd igjen...
I 2005 kjøpte æ mæ et par vintersko med langt skaft, ikke fordi æ behøvde dem, men fordi dem va fin. Jenter gjør jo ofte sånt. Ettersom æ faktisk ikke trengte dem, men bare tusla rundt i småsko den "vinteren," så pakka æ dem ned igjen ganske fort. Ikke vits i å kle sæ som tykjen når man ikke behøver det.
I år så æ mæ nødt til å finne dem fram igjen. Rett og slett fordi at æ må vasse i snø opp til låran på vei til jobb, og va en tanke lei av å måtte vri mæ sjøl opp vel framme, og deretter gå rundt å kjenne mæ sjøl tørke sakte men sikkert opp i løpet av dagen. Æ går nemlig "snarveien," vegetasjonsbretten som æ har fortalt om tidligere. Siden æ må være på jobb ti over åtte e æ som regel førstemann ute, og da e det æ som må brøyte vei. YES. Alltid like digg og skulle gjette kor stien har gådd. Så evig mange gang æ har trødd feil og stådd med snø opp til livet.
Vet ikke om du har tenkt så langt som at det faktisk skal bort en gang. I og med at sommeren e så kort her oppe så hadde det vært grett om snøen kunne ha forsvunnet til normal tid så vi får litt asfalt og gress før neste runde. Men kossn skal det gå når sola e så beskjeden og du sender 200 tonn snø hver dag?
Æ har skjønt poenget, så du kan stoppe nu. Det e nok.
Bildet: Vi måtte kjøpe spade...
Whenever I start feeling sick, I just stop being sick and be awesome instead. True story...
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (3) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
|
|
|
Martine
Martine blogger om det glade livet som fru Johnsen.
|
Counter |
