Det snødde i går, og da æ gikk til jobb idag så lå det et fint lag med rim overalt. Det e lite som e så vakkert som høstblader med rim på, i sollyset. Det skinner og blinker så fint. Æ hadde kameraet i sekken, men va så seint ute at æ bare måtte haste avgårde. Egentlig så hadde æ planer om å sykle, men så fikk æ melding av Ole Morten om at det va glatt ute, så da sløyfa æ det. Storytime:
En gang for mange år siden på den her tia av året skulle æ sykle til skolen. Det va helt på grensa til at æ fikk lov til det, men mamma og pappa va allerede dradd på jobb så æ tok en råsjans. Det va rim og is overalt, men æ klarte på et vis å sykle rundt og vedsiden av. Da æ nesten va framme ved skolen sykla plutselig et par av de kjekke guttan i klassen inn framfor mæ, og rett over en isbelagt vanndam.
Hadde æ vært aleina så hadde æ nok hoppa av sykkelen og traska over, men æ ville jo være kul, så æ lukka øyan og trøkka på. Det gikk selvfølgelig ikke bra.
Æ va halvveis over da æ mista festet og deisa i bakken. Ikke bare datt æ og slo mæ halvt i hjel, det gikk hull på isen - og æ sank raskt ned i det iskalde vannet. Guttan så selvfølgelig alt og holdt på å le sæ ihjel, mens æ måtte snu og dra den våte kroppen min hjem for og skifte. Det tok en halvtimes tid å komme sæ hjem og ned igjen; selvsakt vandra æ inn i klasserommet midt i timen kor samtlige elever pekte og lo mot mæ. Guttan hadde fortalt historien til alle. Til og med læreren kniste. Æ va så flau!
Såeh, æ sykler ikke på vinteren, og ikke når det e is ute. Ever.
I dag har æ vært hos pappa og bakt ostekake til svigermor sin bursdag imorra. Trengte litt assistanse. Vi spise også middag der; hjemmelaga pizza, og dessert; riskrem. Nam. Æ e enda stappa. Det kjennes ikke ut som at æ kommer til å trenge mat på flere uker.
Æ leste ferdig Darlah 2 i går, som æ har holdt på med noen netter nu. OMG den va skummel. Det endte med at æ måtte vekke Ole Morten. Det foregikk sånn ca sånn her:
M: (hvisker) Ole Morten, æ e redd
O: Grynt M: Si at det kommer til å gå bra
O: (med gryntestemme) Det kommer til å gå bra M: Si at det bare e en bok, og ikke på ordentlig
O: (fortsatt gryntestemme) Det e bare en bok og ikke på ordentlig M: Takk. Det hjalp ikke nåt. Æ e redd. Kan æ legge mæ inntil dæ?
O: Grynt
Æ tok det som et ja og klinte mæ opp i han og krølla alt av hender og bein godt rundt han og la hodet under dyna og under puta, og ønska at æ aldri hadde lest den boka... men den va sinnsykt bra altså! Bortsett fra slutten. Slutten va ikke skummel, bare teit. Og ka med brevet? HM?
Nu e klokka tolv, og Ole har lagt sæ for en stund sia. Æ hører på klissmusikk på Spotify og har det egentlig rimelig kjekt. Har skikkelig dilla på Bonnie Tyler - Total eclipse of the heart. Den e så sår og kul. Åttitallet ftw!
Hører som regel alltid på musikk på vei til jobb, og som oftest går æ og fantaserer om at folk skal begynne og synge og danse med. Det hadde vært fantastisk. Folk burde generelt synge og danse litt mer, æ tror verden hadde blitt et bedre sted da. Og nu snakker æ ikke om syredans på et eller anna random utested lørdagskvelden med 3,5 i promille. Nemlig.
Bildet: Lillebroren <3
Stillheten e stor og sta, men ekko etter alt du sa - turne i tapetan i et hylster av et hus
- 5.10.2009 - Untitled Comment