Tannlege. Fluor. Kite. Julegaver. Pokemon
Etter et helvette hos tannlegen, har æ faktisk snudd opp ned på alt æ trur på her i livet og starta med tanntråd. Så da e det vel bare et tidsspørsmål før æ begynner med Mac også, har suketter i teen, abonnerer på Otto, spinner tre ganger i uka, og leser avisa fra slutten til begynnelsen (wait what, det gjør æ jo allerede o_O)
Fluor har æ faktisk brukt i noen år nu, sånn med mintsmak. Smaker egentlig ikke mint i det hele tatt, men det e det som står på den. Totalt mislykka. Men hey, den kunne ha smakt banan. (græl) Story time!
Da apoteket lå der kor Påls ligger nu, og æ va ca fem år gammel - spiste alle de kule i barnehagen fluortabletter med EPLE-smak. Pappa skulle ta med sæ en pakke hjem fra jobb, men trur du ikke han presterte å komme hjem med en svær boks med banansmak? (fjesklask) Den boksen varte så LENGE.
Neste gang ble æ med. Det skulle gå bra! Skuffelsen va total da det viste sæ at dæm va fri. Æ så for mæ at æ va nødt til å traske rundt og gulpe banan helt til æ ble voksen (uendelig lenge, med andre ord).
Frykten va tydeligvis umiskjennelig i det lille fjese mitt, for pappa bestemte sæ plutselig for at vi hadde så sterke tenner at vi ikke trengte fluor. Fluor e rett og slett overflødig for mennesker med supertenner.
Æ har bare hatt tre hull (to fyllinger) så langt i livet, så han hadde forsåvidt mer eller mindre rett.
Ett år fra 17 november 2009 skal æ bruke tanntråd, også skal æ evaluere kor vellykka/totalt mislykka det va. Æ har nemlig mine tvil. Har jo aldri nåt mella tennene, og ikke har æ nån gang fått hull mella ei tann (knis) heller. Dæm står jo helt tett i tett. Noen stedet så tett at æ begynner å blø i tannkjøttet når æ prøver å presse tanntråen inn der. UNØDVENDIG. E vel ikke vits å plage sæ sjøl for ingenting. Blogger igjen om det november 2010.
Det e helg, men arbeidsuka e ikke over. Jobbhelg it is, og æ e ikke fornøyd i det hele tatt. Uka har vært så slitsom, og æ skulle gjerne hatt fri så æ fikk kommet mæ litt, men sånn e det ikke. Da e det bare en ting å gjøre, og det e å bite tennene sammen og gjøre det beste ut av det. Æ maler julegaver så lenge ryggen e snill, og trives med det. Resten av tia tilbringer æ horisontalt i sofaen. Æ har sett så mye drit på TVn i det siste at æ faktisk føler mæ dummere enn i forrige uke.
Det som e snodig e at æ kan ligge helt uten smerter (i de fleste stillinger), og æ kan være rimelig aktiv uten smerter, (kite, vaske, trene, danse - ingen problem!), men med en gang æ setter mæ ned, eller står i ro - så e det så vondt. Æ kan ikke sitte ned på jobb en hel time uten å føle mæ mørbanka. Æ kjenner at boka kommer ut om noen år. Martinebob - bloggeren som ble invalid som 25-åring.
På søndag skal æ forsøke å kite igjen, hvis det ikke e så mye vind. Skal se om æ finner skøytan mine, hvis ikke så tusler æ bare ned på Europris og kjøper der, koster 199 kr for hockeyskøyter. Har aldri prøvd hockey, bare kunstløp, så det blir spennende. E mange år siden sist æ gikk på skøyter. Mener å huske at æ dro med mæ den første kjæresten min på skøytebanen ved bassenget - der kor det nu e kunstgressbane. Det må være åtte eller ni år siden, trur æ.
Faktisk så e det en viss sjanse for at det aldri har skjedd, æ har en tendens til å huske de snodigste ting som egentlig bare e et produkt av min overivrige fantasi. Lillesøster e samme. I tillegg til det så har ho en kuriøs greie med å nekte for at ting har skjedd hvis ho ikke husker det sjøl, i stedetfor å bare innrømme at ho kanskje ikke husker. Kem husker ALT som skjedde da dæm va fire? Boris Brosjkov-vindunderbarn i Russland kanskje. Ikke Aurora fra Vadsø.
Det som e, e at ho kan huske at æ har sagt de sykeste ting til ho da vi va liten, som f.eks at alle saua e underbitt og at mange av dæm drukner når det regner. Nu skal æ ikke nekte for at æ har sagt det, for æ har sagt mye sykt; men akkurat det va bare så epic. Ho ble jo traumatisert, og syns skikkelig synd i dæm... Ho elska jo dyr.
Søsken e så good times. En gang klarte æ neeesten å overbevise dæm om at dæm i Pokemonsangen ikke synger;
"Nå skal jeg ut på eventyr, for jeg har fått et kall. Å fange noen rare dyr som bor inni en ball," men
"Nå skal jeg ut på eventyr, for jeg har fått et kall. Å fange noen rare dyr som bor inni et skall."
Det ble lang diskusjon må vite... ingen kødder med Pokèmon. Æ ler enda av det, det gjør ikke dæm. Det stakk visst veldig dypt det der...
Nu skal æ pakke inn noen julegaver, også på besøk til svigermor å hjelpe til med å henge opp en lampe og no greier.
Kiss me goodbye, I'm defying gravity
Foto:Martinebob |
- 23.11.2009 - Untitled Comment