Flyplass. Gate. Biff. Kino. Kringkastingsavgift
Tromsø va produktivt. Fikk handla inn en hel haug med julegaver, og et par ting til mæ sjøl. Baggen veide nøyaktig 15 kilo på vei hjem - snakk om flaks. Holdt på å miste flyet både fra Tromsø og fra Alta, vimsat som æ e. Da æ ankom flyplassen i Tromsø hadde tydeligvis alle andre i byen bestemt sæ for å ta fly på akkurat samme tidspunkt som mæ. Det va så lang kø gjennom sikkerhetskontrollen at dæm måtte stenge rulletrappa fordi folk sto både i den og langt utover hallen nedfor. Sekken min veide sikkert hundre kilo og va tung å ha på ryggen, i tillegg til at æ hadde på masse klær og holdt på å smelte bort. (Humøret va på topp)
Køen snegla sæ av gårde, og en stund vurderte æ å bare legge mæ ned på gulvet og hyle, eller fake et epileptisk anfall, hjerteinfarkt - ka som helst bare æ slapp den helvettes skilpaddekøen. Men etter lang, lang, lang tid va det endelig min tur. ENDELIG.
Æ smekka sekken i en sånn liten plastbeholder og traska rolig gjennom pipern - well aware om at æ ikke kom til å gjøre utslag. Dama som gikk før mæ måtte nemlig på etterkontroll, og det e som regel noen ganger mellom hver.
However, æ hadde sekken full av pøkk og va sikker på at den kom til å bli hanka inn. Mannen som satt og så på skjermen studerte den nøøøye før han slapp den ut, og tok tak i den. BALLE, tenkte æ. Nu må æ tømme den. Han så nok panikken i mine øyne, for han slapp glidelåsen og spurte kjekt:
Handla talgelys?
Hehe, ja. Fem svære klubber.
Ahh okei, sa han blidt og sendte den videre.
TAKK!! mer eller mindre ropte æ, og hadde mest lyst til å hoppe over skranken og kysse hans blanke isse. Good times.
Æ hasta videre, og kjente at æ måtte tisse. Okei, så da va det ikke anna å gjøre enn å finne et do. Ikke vanskelig i det hele tatt, problemet va køen... To damedo, to mannedo, et handicapdo. HALLO? TO DAMEDO? Gi mæ nummeret til arkitekten så skal han få så øran flagrer. Etter femten minutter ble handicapdoet ledig, og æ sprinta mot det som en galing og låste døra bak mæ. Det tok sin tid å komme ut av klærne, gjøre det æ kom dit for, få dæm på igjen, og komme sæ ut og forbi køen.
Æ hadde liksom hørt at dæm skravla over høytaleranlegget hele tia mens æ va der inne, men æ hører aldri etter for det angår som regel ikke mæ. Æ kasta et lite blikk på den store tavla for å lokalisere gaten, og akkurat da æ så kossn gate æ skulle på gikk det et lys opp for mæ, også begynte æ å springe som en sinnsyk.
Da hadde dæm altså anonsert at flyet begynte å boarde litt tidligere og på tavla sto det "gate closing." Æ va den siste som kom, så klart. Æ leverte kortet til han duden i døra, og etter at han hadde leita etter mæ på skjermen i et par minutter (fikk hetta igjen!) kunne æ omsider tusle bort til flyet. Fikk sitte med en liten samegutt som ville ha baguett hos mora, men som ikke fikk fordi den kosta 50 kr.
Så bærte det til Alta. Æ trodde at dæm som skulle til Alta skulle gå av flyet, også skulle vi som skulle til Vadsø dra videre, så æ ble nu bare der. Slapp han samegutten forbi og satt mæ godt til rette. Men så begynte flyet liksom å bli så fryktelig tomt, og da motoren skrudde sæ av og lyset likeså ante æ uråd. Her va det nå galt rett og slett. Æ sneik mæ omsider ut av flyet - inn på flyplassen, og tok en rask titt på skjermen. Der sto det selvfølgelig gate closing. Vill panikk nok en gang. Æ sprang mot gate 3 og va igjen sistemann inn. Men snakk om flaks! MIN plass (nødutgangen på høyre side innerst mot vinduet) va ledig. Æ sank stille ned i setet, slukka lysan og sovna omtrent momentant, men ikke før æ fikk med mæ at det faktisk va en damepilot og en flyvert! Epic.
Det e et slit å reise aleina. Da må man liksom finne ut av alt sjøl og være oppmerksom hele tia. Oppmerksom e ikke min sterke side.
På fredag spiste vi ute på Steakers. Kjempenam. Der har dæm det beste brødet og den beste bernaisesausen æ har smakt i hele mitt liv. Spiser alltid der når æ e i Tromsø. Pappa hadde fortalt dæm at vi feira bursdag, så når desserten kom stilte alle servitøran sæ på rekke, også sa ho ene til Aurora: Vi vet at vi har en her som ikke e så glad i oppmerksomhet, så derfor tenkte vi at vi skulle synge bursdags sang til dæ. Også stemte alle i! Fantastisk. Aurora så sjokkskada ut. Da dæm hadde gådd sverga ho hevn. Kniz.
Æ leste to bøker i helga; Appelsinpiken og Señor Peregrino. Begge va fine bøker, men æ tror æ likte Appelsinpiken best. Jostein Gaarder har skrevet den, og han e jo kjempedyktig. Takk til søte damen på den lille Librisbutikken ved Amfi i Storgata for anbefalinga.
Ellers har æ tapt 7 av 8 runder Yatzy, tørka kattebæsj, sagt hei til Jørn Hoel, kjøpt Kawasaki-sko (endelig!) spist masse ananas, hørt på snorking, drømt de sykeste drømmer, og fått gangsperra frampå leggan (tenk at det går an)
Satt foræssn vedsiden av en syk kjerring på kino. For det første så gråt ho omtrent fra første scene, og for det andre så hadde ho konstant en hånd på hver siden av kinnan, også satt ho sånn her: ÅÅÅh, ÅÅHNEI. Nei. Nei. Nei. Ååh. Åååååh. Herregud. Åh. Nei. ÅHH. Snodig kvinnemenneske.
Her om dagen fikk æ min første kringkastingsavgift. Nu e æ e offisielt trått inn i de voksnes rekker. Sukk.
La mæ
pakke dæ inn
i de vakreste ordan æ vet
Now life has killed the dream I dreamed.
Foto:Martinebob
|
- 8.12.2009 - Hei!