Livet. Massasje. Alder. Vegetarørn.
Livet e i gang i gjen etter en behagelig pause på 16 dager. Tia gikk selvfølgelig alt for fort, og æ fikk gjort omtrent 7% av de tingan æ hadde hatt lyst til å gjøre. Men sånn e det bare. Det e fint å være tilbake på jobb, rart å være tilbake i rutiner, og kjempesnodig og ikke henge med Ole Morten på morran, spise rundstykke-frokost med julepålegg, dusje sammen og spille Supermario på Wii!
I dag har æ bestilt time hos Gla Kropp til fredag klokka ett, klassisk massasje. (Gavekort i julepresang!) Trenger å få myka opp litt i nakken - kjenner allerede at det har knytt sæ godt der bak. Bestilte også en til i februar, sånn at æ har, det blir så fort fullt der. Og btw så va det ikke i slutten av januar, 31 - som æ trodde - at æ skulle til MR, det va 13. Såeh... jada. Trodde æ skulle omkomme da æ opddaga det, æ ble dødsstressa! Her hadde æ tusla rundt og trodd at det va lenge til og at æ ikke trengte å tenke på det på en stund, også viste det sæ at det e i neste uke! Heldigvis har Ole Morten fri fra jobb, så han kan kjøre mæ dit. Fine mannen.
Tok en test tidligere i dag, på start.no om ka min mentale alder e, og den ble 20. Det passer veldig bra, tror æ har stoppa der omkring et sted, kanskje i underkant. Syns 19/20/21 va en fin alder. I midten av 20-åran forventes det liksom at man skal være så seriøs og voksen. Kjedeliiig! Æ vil spille TV-spill og spise så mye druer at æ får vondt i magen hver kveld, poppe poppkorn i kasserolle uten lokk så det popper overalt, spise fruktcoctail med is til frokost, ligge våken hele natta å krampeflire (uten å behøve og tenke på at det e nåt som heter jobb dagen etter) så naboan begynner og lure; og sist men ikke minst så hadde det vært kjempefint hvis ALLE begynner å si liksom, for æ klarer ikke å slutte. Og det passer sæ bare ikke når man e i midten av 20-åran...
Ack... Det gjelder vel å finne en balanse, som alt anna her i verden.
Æ har drømt så mye rart i det siste. Nåt av det rareste tror æ va den natta æ drømte om den nye store poppgruppesatsinga til et av de store plateselskapan i Norge. Det va en jentegruppe bestående av Tone Damli Aaberge, Samsaya, Lena Kristin Ellingsen (Karoline i Himmelblå, som æ har funnet ut etter å ha googla litt, har jo aldri sett det), og Anne Rimmen. (Som æ heller ikke kjenner til, har bare klart å google mæ fram til ho av det lille æ huska.) De kalte sæ noe så fint som "Ingenting - three ways."
Musikkvideoen gikk på TV hele tia, og folk digga den. Alle hadde på sæ store, grønne kjoler, og litt etter litt kledde dem av sæ mens de sang om girlpower, at mannfolk bare kan gå å legge sæ, selvrespekt og kvinneidealer - på halvt norsk, halvt engelsk. Samsaya rappa litt sånn innimella. Veldig catchy sang, men teksten va jo helt speisa. Alt dem tok av sæ va grønt, og til slutt so de der halvnaken med bare truse/bh (grønt selvfølgelig) og sang/gaula:
"Kjære guttekjøtt around the world, hør oss når vi synger; behandle kvinner med respekt,
ikke som back in the days. Nei gi faen i det. Som oss - "Ingenting - three ways". Respeeeekt!!"
Good times...
Den andre syke drømmen va om min venninne Tina.
Æ drømte at æ va i bryllupet hennes. Harald Eia sang "ingen e så nydelig som du," vi spiste vegetarørn som faren hadde skutt (med pil og bue), kjolen hennes va hvit og gigantisk svær, og den hadde ho og ei venninne sydd på hver eneste dag i over ett år! (ble æ fortalt av venninna, som va tydelig stolt). Att på til så ble alt filma av Ida Wulff, som Tina hadde møtt på Narvesen i Tromsø. Alt skulle blogges, og bryllupet ble betalt av Nettavisen.
Festen va forøvrig på Opticom, og det va folk overalt! Betsi va der og insisterte på at alle holdt hender og sang Kjære Gud vi har det godt, før maten. Det hele endte med at Tina kjørte ned i solnedgangen på en SVÆR, lilla lekebil (sånn som man sitter overskrevs på og gir fart med beinan), for at kjolen ikke skulle slepe i bakken. Mannen hennes fikk æ aldri møtt, han va opptatt hver gang æ skulle si hei. Dødsirriterende!
Begynner å tro at æ kanskje sku hatt litt mer ferie...
I går så vi The Timetraveler's Wife. Syns den va aldeles nydelig. Boka e selvfølelig 19 gang bedre, men æ syns det va en verdig filmatisering. Anbefaler den til alle som liker vakre kjærlighetshistorier med en liten tvist. Se den gjerne med noen som kan trøste dæ etterpå. Snufs.
Bildet: Siden minnekortleseren min har tatt kvelden, og æ venter på å få en ny, har æ ingen nye bilder. However; æ fant et minnekort æ ikke har sett på siden æ tok bildan, hadde glemt at det eksisterte - så det e på en måte nye bilder, bare fra for omtrent ett år siden! Det her e tatt i lufta på vei hjem fra Egypt.
It's time to trust my instincts; close my eyes and leap.
Foto:Martinebob |
- 7.01.2010 - :D
og - HAHAH! for et vanvittig refreng på sangstjernan dine.
og for nån drømma!