Smånervøs. Hengepupper. Permanentrullveske. Besteforeldre. Dikt
Det e èn ting æ e mer redd for enn nåt anna i hele verden, og det e å bli eldre. Snodig ting å være redd for, æ vet. Å være redd for det uungåelige e nesten idioti. Det e som å ha fobi for oksygen.
Nu e det ikke sånn at æ går å tenker på det hver enda dag, men en gang i blant skjer det et eller anna som får mæ til å tenke over det, og da blir æ alltid litt smånervøs og bekymra.
Det med at kroppen forfaller e jo en ting. Det e ikke sånn at æ gleder mæ til rynker, grått hår, helseproblemer, dårlige tenner og hengepupper. Spesielt ikke siden min kjære mann presterte å komme med årets kompliment her om dagen.
Ole Morten: Du har så fine pupper, Martine.
Martine: *smile* Tusen takk!
Ole Morten: Bare synd dem kommer til å henge neppå knærne en dag...
Martine: ...
Ole Morten: Kommer jo selvfølgelig til å elske dæ like høyt.
Martine: Det e jo...
Ole Morten: ... men det kommer sikker til å bli litt trist å tenke tilbake på det som va
Martine ... >_<
Ole Morten: men
Martine: ...!!!
Æ tenker også en del på det med å angre på det man ikke gjorde da man va ung. At man ikke tok de mulighetan man fikk fordi man va begymra for ka utfallet ville bli. Æ e redd for å angre. Veldig redd for det. For å bli en sånn bitter gammel dame. Tenker også en del på det å bli så gammel at æ ikke klarer å ta vare på mæ sjøl eller Ole Morten. At vi må pakkes bort på et eller anna hjem og ikke få være ordentlig gamle sammen.
Når det til slutt en dag e sånn at vi bare må innse at vi e blitt e gammel og skrøpelig så vil æ nu hvertfall være sammen med mannen min.
Dog nåt av det vanskeligste med å bli eldre e det faktum at det ikke bare e æ som blir det. Tanken på at æ i en nær framtid vil stå uten besteforeldre, og en dag også uten foreldre e mer eller mindre uutholdelig.
Æ får på en måte følelsen av at æ blir levna aleina med ansvaret. At æ må være ferdig utlært.
Kem skal gi mæ råd om ka æ skal gjøre når dem e borte, dem som vet alt?
E man blitt så gammel som de fleste besteforeldre e, sitter man mest sannsynlig inne med uerstattelig livsvisdom tilegna i løpet av de åran man har trødd rundt her. Den informasjonen har man liksom et underliggende ansvar å bringe videre til de yngre uerfarne livsborgeran. Viktige ting. Som for eksempel kossn man steiker biff når det som står på pakken ikke funker. Om det e dumt å spise egg som har gådd ut på dato for to uker siden. Ka man kan bruke 20 eggehviter til. Kossn talget kommer vekk fra fine duken. Koffor rundstykkan ble så tett inni. Ka den organge blomsten heter og kor mye vann den skal ha.
For ikke å snakke om de fantastiske historian dem har å fortelle. Bestefar har kjempespennende historier fra krigen om kordan dem redda sæ unna bombefly, nesten ble sprengt i biter, og kordan dem bare hadde hørt om appelsiner, men aldri sett det. Bestemor stelte håret til de fine krøllefruene her i byen og fikk nok høre litt av hvert på sine mange besøk rundt om kring med permanentrullveska si.
Ka æ skal si til mine barnebarn? Vi hadde bare èn TV-kanal, vi ikke fikk data før æ va ni, vi hadde 10-øringer, og vi hørte på kassetter...
Det e mye man forstår når man blir eldre, som man ikke forsto da man va liten. Da va besteforeldre de hyggelige eldre menneskan med sjokolade, klemmer, god tid, potetland og ferske rundstykker. Nu ser æ jo at dem e mennesker med en historie. De har levd et helt liv, et liv æ akkurat har begynt på.
Det må være rart å være ferdig med livet. Alle de store avgjørelsan e tatt, det gikk som det gikk - ingenting å gjøre med det. Det e en merkelig tanke at det en gang skal være mæ som sitter der på slutten, på tampen av livet, og ser tilbake på det æ har klart å utrette. Forhåpentligvis med en hel bag med livserfaring æ skal dele ut før æ kreperer.
Hvis du legger litt potetmel i bunnen av blomstervasa når du skal ha tulipaner så varer dem lengere - bestemor.
Æ vil gjerne dele et dikt. Det e oversatt fra engelsk av et eller anna menneske og e sikkert en del bedre på orginalspråket, men alikevel får æ tårer i øyan av å lese det. Det hang på veggen hos en fysioterapaut æ va hos i sommer, og æ begynte å gråte da æ leste det. Æ tok et bilde av den med mobilen min og skreiv det ned da æ kom hjem. Det va virkelig en tankevekker for mæ, kor viktig det e så se mennesker for mer enn bare "et anna menneske".
Hva ser du søster?
Hva ser du søster i din stue
En gammel, sur og besværlig frue,
usikker på hånden og fjern i blikket
litt griset og rotet hvor hun har ligget.
Hun snakker høyt, men hun hører deg ikke,
hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for alt det du gjør,
men klager og syter, har dårlig humør.
Er det hva du tenker. Er det hva du ser?
Lukk øynene opp og SE - det er mer!
Nå skal jeg fortelle det hvem jeg er,
den gamle damen som ligger her.
Jeg er pike på 10 i et lykkelig hjem
med foreldre og søsken - jeg elsker dem!
Jeg er ungmø på 16 med hjerte som banker
av håp og drøm og romantiske tanker
Jeg er brud på 20 med blussende kinn,
i mitt eget hjem går jeg lykkelig inn.
Jeg er mor med små barn, jeg bygger et hjem.
mot alt som er vondt vil jeg verne dem.
Og barna vokser med gråt og latter
så blir de store, og så er vi atter
to voksne alene som nyter freden
og trøster hverandre og deler gleden
Når vi blir femti og barnebarn kommer
og bringer uro og latter hver sommer
Så dør min mann, jeg blir ensom med sorgen
og sitter alene fra kveld til morgen
for barna har egne barn og hjem
det er så mye som opptar dem
Borte er alle de gode år,
de trygge, glade og vante kår.
Nå plukker alderen fjærene av meg.
Min styrke, mitt mot blir snart tatt i fra meg
Ryggen blir bøyd og synet svikter -
jeg har ikke krefter til dagens plikter
Mitt hjerte er tungt, og håret grått
Med hørselen skranter det også så mått
Men inne bak skrøpeligheten finnes
det ennå så meget vakkert å minnes;
barndom ungdom, sorger og gleder,
samliv, mennesker, tider og steder
Når alderdomsbyrdene tynger meg ned
så synger alikevel minnene med
Men det som er aller mest tungt å bære
er det at EVIG kan INGENTING være.
Hva ser du søster? - En tung og senil og trett
gammel skrott? Nei prøv en gang til!
Se bedre etter, se om du kan finne;
et barn, en brud, en mor, en kvinne.
Se meg som sitter der innerst inne
det er MEG du må prøve å se - og finne!
Your love is my drug
Foto:Martinebob |
- 1.02.2010 - Untitled Comment