- 17.04.2010 -
Kjøkken. Kjernemuskulatur. Drøm. Hund. Lost.
Shitmama i morra braker det løs altså. Nu skal kjøkkenet opp, og æ gleder mæ som en liten unge. Det kommer til å bli så fint! Til slutt altså. Etter all svetten og tåran, for ikke å snakke om de fine ordan som kommer til å bli utveksla. Vi har en tendens til å bli litt hissig i kampens hete. Æ tror nemlig at æ kan det her med snekring og sånn, og kommer med den ene gode ideen etter den andre, og når Ole Morten ikke vil gjøre som æ sir så blir æ sur. I ettertid ser æ jo at det e en bra ting at han ikke gjør det, for da ville det jo blitt seende ut som et helvete, men akkurat der og da så syns æ det e fryktelig urettferdig at vi ikke bare kan gå for min idè. Den innebærer som regel nåt som e gjort på 123, mens Ole Morten vil bruke litt mer tid på å tenke igjennom ting og fundere og vurdere. Æ e sånn: "bængbængbængferdig! (...) Oooj, det ble kanskje litt snodig?"
Som sagt så e det den store oppussingsdagen, og etter ukesvis med saging og banking så skal det bli
godt å få gjort ferdig det siste så man kan flytte ting på plass og begynne å leve igjen.
Føler at livet har vært på pause de siste ukan. Slitsomt.
Har foræssn begynt å trene opp kjernemuskulaturen på Fysionor, så æ håper ryggen blir bedre, for i det
siste har den vært trasig. Har nesten ikke sotte på jobb i det hele tatt, bare gådd rundt som en tard. Hjemme løper æ jo rundt uansett, så her har det liksom ikke vært det store problemet, men prøv å gå mer eller mindre i seks timer i strekk du, det e skikkelig tungt.
Æ har fått en request om å gjenfortelle en drøm æ hadde for en stund tilbake. Krister syns det va så festlig at han ville lese den en gang til, og siden det e helt vanvittig knødd å finne igjen blogginnlegg her, så poster æ det på nytt.
"Æ sovna på sofaen i ste, midt i Kung-Fu Panda. Det va ikke fordi den va kjedelig, for det va den ikke i det hele tatt, men æ va bare så sliten. Æ drømte at Ole Morten hadde kjøpt gresskarsuppe til mæ (som faktisk lå i et uthula gresskar med lokk), og æ måtte spise den mens vi kjørte buss. Æ sølte hele tiden, og ble fryktelig irritert. Det hjalp heller ikke at den smakte forferdelig, men han va skikkelig stolt! - for han hadde fått den for "bare 12 kr", som han sa med DET rågliset. Helt fornøyd.
Vi va på vei opp til Kjersti Hegna for å se på nåt, og da bussen skulle svinge inn for å stoppe vedsiden av huset demmes, så kjørte han over BMX'n hennes så rattet knakk. Da ble æ skikkelig bekymra. Heldigvis så kom æ på at ho va på ferie, og at vi hadde litt tid på oss til å lime rattet på plass, og da føltes det litt bedre..."
Seriøst, æ husker kor utrolig bekymra æ va da det rattet knakk. Det va en ordentlig ekkel følelse, som satt i mæ enda da æ våkna. Enda det va bussjåføren som kjørte over den, så følte æ med hele mæ at det va min skyld, og æ tenkte veldig mye på kossn vi skulle ordne det uten at ho fikk vite det. Og da syns æ visst at det va lurt og bare lime det på...
Nu kommer Ole Morten hjem fra jobb, så nu skal vi se siste episode av LOST! Rart at det e siste episode, vi har jo fulgt med i mange år. Det e blitt bare sykere og sykere, så æ gleder mæ veldig til å se kossn det ender det her.
Edit: Det e jo 18 episoder, ikke 12 - så da e det 6 igjen :D Hadde misforstått litt æ. Det e jo ikke uvanlig.
Sånn her va det en dag eller to før vi begynte å rive ut kjøkkenet. Ryddig... *sukk* Holder på å lage bildevegg! Har så mange fine bilder og tegninger, og da fant æ ut at æ måtte ramme dem inn og få dem på veggen!
Hvor er Willy?
Foto:Martinebob |
| Unspecified |
Post A Comment! :: Send to a Friend!
|
|
|
|
Martine
Martine blogger om det glade livet som fru Johnsen.
|
Counter |
- 18.04.2010 - :D
*le* også mæ enda. og BMXn min, hoffhoff.
må jo bli kjempedeilig med nytt kjøkken. huske da vi fikk det. det va kjempegodt å få ut det gamle og slitte - og på plass med det nye å freshe :3