- 27.04.2010 -

Kjøkken. Dører. Bok. Svenskepilk. Nakken. Det nye kjøkkenet har dører som glir sakte igjen når man lukker dem, noe som har resultert i at æ helt ubevisst har begynt å gi dem litt fart for å få dem til å gli raskere på plass. På badet har vi samme type dører, bare uten den niftye lille saken som gjør at dem lukkes saaakte, dermed holdt æ på å skremme vannet av mæ sjøl i dag tidlig da æ måkka døra igjen så det rangla i hele skaprekka. Det kommer nok til å ta sin tid å bli vant til det der. Oppussinga går sånn passelig. Vi e ferdig med de store tingan, men mangler småpjusk som ingen av oss e spesielt motivert til å ta tak i, noe som resulterer i at vi går hverandre litt på nervan i støytan. Æ e glad vi snart e ferdig så livet kan gli tilbake igjen til den vanlige, behagelige rytmen.  Her e et bilde av helvetet. Snart ferdig. Puh. Stor takk til onkel og svigermor! Vet ikke ka æ skulle gjort uten dokker. Eller jo, det vet æ. Klikka mongo og slådd i stykker hele dritn. Det e det som hadde skjedd. For et par år tilbake, før ryggen min gjorde sånn at æ ikke kan sitte på dataen så lenge av gangen uten å få smerter, begynte æ å skrive på en bok. Nu e ikke det så spesielt i sæ sjøl egentlig, æ har begynt på mange bøker i mitt liv; æ elsker jo å skrive, men den her boka kom æ rimelig langt med. Og siden den gangen så har æ stadig tenkt at æ burde få skrevet den ferdig. Æ leste litt på den i dag, og da kjente æ at det kribla sånn godt i magen som bare folk som virkelig elsker å skrive vet ka e, sånn at du vet at du e inne på nåt, at det her kan bli noe bra så lenge du bare har tid og ork til å gjøre det ferdig. Æ sto litt fast på et tidspunkt, og la den fra mæ, men nu føler æ at æ har gli igjen. Problemet e selvfølgelig bare at ryggen min ikke forstår at det her e nåt æ bare må få gjort. Den e fortsatt like peise umulig, og det gjør mæ en smule frustret. Æ kan selvfølgelig skrive litt hver dag, sånn femten minutter, og se om det går. Da vil æ jo i teorien sakte, mens sikkert bli ferdig, det e bare det at når æ først begynner å skrive så sitter æ gjerne et par timer og bare rabler ned alt det som kommer til mæ, og da e det vanskelig å legge det vekk. Akk og ve. Æ vet æ kunne hatt større problemer enn den ryggen, æ kunne ha mista en arm eller hele fjeset, men det e rimelig frustrerende alikevel. For noen dager siden va vi på Jernia for å handle et glass for å oppbevaring av spaghetti. Vi rusla litt rundt i lokalet og så på ting og tang da æ oppdaga nåt æ lenge har tenkt at vi bør kjøpe, nemlig en skoskje. Flere har etterlyst det her hos oss, og endelig hadde æ funnet det. Martine: Næh, see. Skoskje. IMbaaH! Ole Morten: Hahahaha Martine: Ka? Ole Morten: Hahahaha xD Martine: KA? Ole Morten: Det der e ikke en skoskje Martine: Øh? Ole Morten: Martine, det der e en svenskepilk Martine: Wah? Plinkhæ? Svenskepilk.. wth. Til andre normale mennesker som heller ikke vet ka en svenskepilk e, trykk her: Pelk Hvis ikke det der ligner på en skoskje så vet ikke æ. Eplemartine sier: Du skal ha innflytningsfesten på løyrdag ja?    Fredrik sier:  æ vet ikke, egentlig. lørdag e en like fin dag som alle andre daga Eplemartine sier:  skjønte ikke ka du sa til mæ nu Fredrik sier:  ikke æ heller    satan i faen æ har så ondt i nakken for tida Eplemartine sier:  Æ og, i den venstre Bildet: Dårlig bilde, det va så mørkt inne nu. Den her lille damen bor på veggen i trappa vårs for tia. Tell me a secret, tell me a story; I'll listen attentively. I'll stay awake all night. Foto:Martinebob

Unspecified

Post A Comment! :: Send to a Friend!