I går va fineste dagen. En sånn man husker for alltid og alltid, som varmer hjertet så man blir helt sommerfuggel i magen og alt føles lett som en fjær. På sånne dager kjennes det som at man kan gjøre ka som helst i hele verden så lenge man har hverandre, og hjertet banker ekstra fort ved tanken på kor mye av
livet som enda ligger uppdaga, som bare venter på oss.
Også smiler man hele tida og kjenner på den fantastiske følesen av komplett lykke.
Og selv om den ekle Ole-Morten-reiser-snart-til-Svalbard-og-blir-borte-lenge-lenge-lenge-følelsen lurer der inne et sted, så va følelsen av sjelefred og lykke så sterk at æ faktisk begynte å kjenne på at
det kanskje ikke e verdens ende 27. juni klokka 17:06.  

You've got a piece of me. And honestly - my life will suck without you