Foto. Engelsk. Skole. Kurs.
Tok en tur med lillesøs ut i verden i dag for å knipse noen bilder med pappa sin nye linse. Vi tenkte å gå kjærlighetsstien, men der va det ingen som hadde gådd på en stund, så det va ikke trødd spor. Ka det skal bety?
Det va ganske kaldt ute selvom sola skinte, men det ble et par fine bilder før låran va så fråsen at det bare va å rømme inn igjen. Lillebror kom innom litt seinere på dagen så æ fikk teste ut kossn den va på portrett inne. Her e dagen i bilder.
Engelske ord sånn helt plutselig.
Martine: Katti drar du på jobb imorra?
Ole Morten: Hmm... Det e noen som har vært der å bona, så æ må dra litt tidligere, for kanskje vi må kline.
Martine: At hæ?
Ole Morten: Må dra dit i halv tolv tia for å se om vi må kline.
Martine: Kline?
Ole Morten: Ja?
Martine: Øhm
Martine: ...
Martine: Åh, engelsk. To clean?
Ole Morten: Hehe, ja.
Martine: Så greit at du bruker norske og engelske ord omhverandre.
Ole Morten: Ja, ikkesant!
Søkte på skole på fredag. Spennende! Gleder mæ sånn til å gå skole at det kribler i hele mæ når æ tenker på det. Det skal bli så fint å lære nåt igjen, bruke de små grå - hvis det e nåt igjen der oppe. Hjalp lillebror med å søke sæ inn på videregående tidligere i dag. Rart. Han va jo nettopp han lille søte som hørte på Knutsen og Ludvigsen med headsett om kveldan og trodde ingen hørte når han sang høyt... hmm.
Har meldt mæ på fotokurs med Bjarne Riesto! Gleder mæ veldig til det. Han e en utrolig dyktig fotograf, så æ regner med å lære masse. Det som e litt skummelt e at man må ta med sæ tre bilder man sjøl har tatt som man skal kommentere og diskutere underveis. Det e jo selvfølgelig en god måte å lære på, men det e dritskummelt å skulle vise bildan fram til en profesjonell. Det blir sikkert en fin opplevelse.
Bildet: Nysveis! Så egentlig ikke spesielt kort ut på bildet, men hvis æ senker skuldran så e det det altså! Føles hvertfall veldig kort.
Birds in the sky, you know how I feel
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (8) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Klipp. Vinter. Snøfreser. Mat.
Æ har klippa sveisen. Kort. Foreløpig syns æ e det ser bra ut, men kjenner æ mæ sjøl rett så ligger æ vel i fosterstilling snart og angrer som en skamklipt bichon frisé. Tenkte å slenge med et bilde, men så kom æ på at æ ser rimelig herpa ut for tia, så æ lar det bare vær. Hormoner.
I går på skolen va det en flink elev som skrev et dikt æ lo veldig av.
Alle jaguarer
i byen Pydler
kunne ikke bo der
p.g.a for lite kommunale midler.
Herlig.
Det e veldig vinter for tia. Kaldt og mye snø. Æ må si æ liker det. Spesielt siden vi bor i borettslag og slipper å måkke. Det må være det eneste som e bra med å bo sånn her. Ole Morten kommer sikker til å bli snøfresermannen når vi kjøper hus en gang. Ikke så mye for at han e så lat, altså; han e jo det, men han måkker som regel hvis det trengs, men mer fordi at han elsker sånne tekniske dupeditter. Jo fler jo bedre.
Nu har han nettopp kjøpt sæ ny telefon, Nexus heter den, og dem har virkelig funnet hverandre på alle plan. Den e full av gøyale applikasjoner og nye greier, og vil nok være senter for mye oppmerksomhet de neste ukan. Helt til det kommer noe som virker kulere...
Fikk en melding i ste om æ ville godta han i latitude. Det e en tjenste som fungerer i lag med googlemaps som gjør at æ vet et par trykk på telefonen kan finne ut nøyaktig kor han e i verden. Nu står det f.eks at at han e på flyplassen. Så trenger han ikke å si når han starter, for da ser æ at han beveger sæ på kartet... Nyttig? Njaa... ikke i en så liten by, men litt morsomt e det jo. Og veldig greit hvis man e på ferie! Min rettningssans e ikkeeksisterende, så for mæ e det en liten sikkerhet hvis æ skulle gå mæ bort.
En av de tingan som e så bra med å være gift med Ole Morten e det at vi e så lik når det gjelder mat. Sånn bortsett fra at han ikke spiser kjøttboller, kjøttkaker, kjøttpudding, kjøttdeig eller karbonader, så spiser vi omtrent det samme. Det e ikke det at han ikke liker smaken av det, det e bare det at han alltid finner sånne små beinrester og andre grelle saker i kjøttmaten, og derfor e blitt litt kresen. Æ e huleboer og tygger bare tre gang før æ svelger, så det e sjeldent æ merker noe til sånnt...
Som de fleste andre så prøver vi å ha et sunt og variert kosthold, men så e det dager - som i dag, at pølse og pommesfrittes klinger bedre i øran mine enn nåt anna, og da e det kjekt å være med en som syns det e helt greit. Ingen leksjoner om hjerte- og karsykdommer, fettvev og dårlig helse. Han disker til og med opp med dessert i samme slengen. Elsk <3
I dag skal æ til byen med svigermor for å shoppe litt. Når Bajasso åpner igjen imorra skal mor ut og svinge sæ litt til heftige rytmer; og da e det klart man trenger nåt stilig å hive på sæ. Ho proklamerte her om dagen at det verste ho visste va å handle klær, så det her har æ trua på; det her kan ikke bli no anna enn suksess.
Nu skal æ sette på ovnen så den e klar til Ole Morten kommer hjem med maten, så skal æ slenge kroppskjøttet ned i sofaen en liten stund før æ starter på middagen, for den e nemlig full av feber i dag. Tror æ har stressa litt for mye i det siste, da pleier kroppen å si i fra med feber. Teite.
Time slows down, whenever you're around
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (2) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Kreativ. Tid. Anerledes. Revolusjon. Frityr
Lærera e de menneskan som egentlig bør være rimelig kreativ, men som sjeldent e det. Man kan komme ut fra lærerskolen med en hel bøtte nye impulser og nye måter å gjøre ting på, men så ender du opp på en arbeidsplass med folk som har jobba som lærera i tjue år - og da e det gjort. For har noe fungert i tjue år, koffor skal man da bruke tid og energi på å endre på det? Det stakkars mennesket vil nok prøve sine nye teknikker og måter å arbeide på en tid, men vil etterhvert merke at det ikke blir spesielt satt pris på, og til slutt bare ende opp med å gjøre som alle andre.
Lærera e fantastiske mennesker med en uhyre viktig jobb, lite lønn i forhold til ka dem egentlig gjør, og svært dårlig tid. Med dårlig tid forsvinner lysta til å gjøre noe ekstra, for katti skal man rekke alt? Det blir som regel til at man lar det hompe og gå, og har det i bakhodet at man kanskje bør gjøre en innsats til "neste år".
I dag va æ på et kurs som skulle inspirere til mer kreativ tenkning. Hele staben på ungdomsskolen va der, men også andre yrkesgrupper som journalister, politikere, rektorer, direktører, gründere ++, ordføreren va også der. Det va en interessant, slitsom og anerledes dag.
Vi lærte å nærme oss en problemstiling på andre måter, lærte kossn man skal sanke ideer, være positiv til andres ideer selvom det kanskje høres ut som en dårlig idé i utgangspunktet. Vi lærte også at det å være kreativ ikke nødvendigvis handler om og finne opp kruttet på egenhånd hver eneste dag, men å ha en litt anna måte og se ting på. Klare å tenke litt utenfor boksen. Ingenting revolusjonerende, men småting som på sikt kan forbedre oss, og kanskje gjøre det å være lærer/elev litt mer spennende, for eksempel.
Ellers va han som holdt kurset en gøyal kar med mange morsomme historier. Litt sånn stand-up-aktig. På slutten va æ så sliten i ryggen og tom i hodet at æ ble helt apatisk. Æ hørte at han snakka, og æ forsto ett og ett ord, men sammenhengen gikk mæ hus forbi. Jobb fra ni til fire e alvorlige greier når man e vant med åtte til to.
Før vi gikk fikk vi gratis bøker, som føyde sæ inn i rekken av en hel haug gratisting vi ble tildelt; penner, blyanter, notatbok, kreativ-tenkning bok og kjærlighet på pinne!
Lurer på en ting, though. Kem i alledager e det som setter sæ ned for å planlegge mat til en sånn forsamling,
og finner ut at frityrstekt scampi e en god idè? Eller to forskjellige sorter frityrstekte pølser? Eller frityrstekt laks? Eller frityrstekte kjøttboller? Koffor må alt være frityrstekt? Bare lurer liksom. Stort sett det eneste som ikke va frityrstekt va salaten og sausen.
Ble så høy på frityrolje at æ fikk seriøse cravings da æ kom hjem, og måtte sende bestilling til Ole Morten som satt på jobb. Pølsebiter og pommesfrittes. Frityrstekt seff. Nu e det gjort, vettu.
I morra skal æ henge med lillesøster. Ho skal stemme gitaren min, for nu skal æ lære å spille! også skal vi se The princess and the frog. Fredag e det ungdommens kulturmønstring for alle penga. Lørdag tenker æ badstu og kjærestekos hvis min bedre halvdel ikke har jobb. Tiden vil vise. Forrige helg va det på nippet at han ikke ble sendt til den gudsforlatte plassen Honningsvåg for helga, pga sykdom. Heldigivs hadde han lovt sæ bort på fredagen, så det ble ingenting av. PHEW.
Neste helg fyller ei venninne 25, og æ hørte rykter om stor bursdagsfeiring, så æ har tatt mæ fri fra jobben i den anledning. Blir spennende å se ka det blir ut av det!
He's a stranger to summer
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (2) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Sosial. Sesjon. Bursdag. Ball. Shiver.
Selv om den uka her har vært i overkant sosial, så har den vært veldig fin. Sesjonen gikk jo som den måtte gå, bursdagen til bestefar va hyggelig (tante Karin sine fylte horn, sir æ bare), besøket hos legemannen ga mæ overhodet ingenting, og valentinesballet til inntekt for Haiti gikk strålende med et overskudd på ca 8500 kr.
I går va æ i koma helt til det va middag hos pappa; ertesuppe og søster sine fabelaktige pannekaker - tynn som en bibelside. Seinere dro vi hjem og slappa av i såffan og så på alle drittfilman som kom rullende over skjermen mens vi spiste sjokolade og skravla.
Kjenner at neste uke kommer til å bli laang. Har mest lyst til å kravle opp i senga og bli der til sommeren. Har så mange fine bøker å lese. De tre bøkene æ fikk i posten for en tid tilbake freste æ gjennom med en gang æ fikk dem. Dem va bra alle sammen, men den som heter Shiver va rett og slett helt fantastisk. Æ brukte laaang tid (vil si to-tre dager) på den, og forsøkte å lese veeldig sakte. Noen sider va så vakre at æ måtte lese dem igjen og igjen.
Æ har lest en bok av samme forfatter før, og den va bullcrap, så æ ble meget positivt overraska over den her. Hadde nok ikke kjøpt den hvis æ hadde fått med mæ at det va samme dama som hadde skrevet, så hurrah for at æ e elendig å huske navn. Tar mæ sjøl i å pille den ut av bokhylla en gang i blant for og lese et par sider, og putte den smilende tilbake igjen. Vakre.
Holder på å laste opp min første video på Youtube. Den e av lillebror, Martha, Kamilla, Kristin og Oda som traller Halleluja i kirka. Skal se om æ får lagt en link ut på bloggen etterhvert når den e lasta opp. Tar sin tid for å si det mildt.
Edit: http://www.youtube.com/watch?v=Vp_uPvsgDZs
Fine ting en søndag
god tid
druer uten stein
speilrefleks
mannekjøtt
talgelys
yatzy
My heart is yours
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (2) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Smånervøs. Hengepupper. Permanentrullveske. Besteforeldre. Dikt
Det e èn ting æ e mer redd for enn nåt anna i hele verden, og det e å bli eldre. Snodig ting å være redd for, æ vet. Å være redd for det uungåelige e nesten idioti. Det e som å ha fobi for oksygen.
Nu e det ikke sånn at æ går å tenker på det hver enda dag, men en gang i blant skjer det et eller anna som får mæ til å tenke over det, og da blir æ alltid litt smånervøs og bekymra.
Det med at kroppen forfaller e jo en ting. Det e ikke sånn at æ gleder mæ til rynker, grått hår, helseproblemer, dårlige tenner og hengepupper. Spesielt ikke siden min kjære mann presterte å komme med årets kompliment her om dagen.
Ole Morten: Du har så fine pupper, Martine.
Martine: *smile* Tusen takk!
Ole Morten: Bare synd dem kommer til å henge neppå knærne en dag...
Martine: ...
Ole Morten: Kommer jo selvfølgelig til å elske dæ like høyt.
Martine: Det e jo...
Ole Morten: ... men det kommer sikker til å bli litt trist å tenke tilbake på det som va
Martine ... >_<
Ole Morten: men
Martine: ...!!!
Æ tenker også en del på det med å angre på det man ikke gjorde da man va ung. At man ikke tok de mulighetan man fikk fordi man va begymra for ka utfallet ville bli. Æ e redd for å angre. Veldig redd for det. For å bli en sånn bitter gammel dame. Tenker også en del på det å bli så gammel at æ ikke klarer å ta vare på mæ sjøl eller Ole Morten. At vi må pakkes bort på et eller anna hjem og ikke få være ordentlig gamle sammen.
Når det til slutt en dag e sånn at vi bare må innse at vi e blitt e gammel og skrøpelig så vil æ nu hvertfall være sammen med mannen min.
Dog nåt av det vanskeligste med å bli eldre e det faktum at det ikke bare e æ som blir det. Tanken på at æ i en nær framtid vil stå uten besteforeldre, og en dag også uten foreldre e mer eller mindre uutholdelig.
Æ får på en måte følelsen av at æ blir levna aleina med ansvaret. At æ må være ferdig utlært.
Kem skal gi mæ råd om ka æ skal gjøre når dem e borte, dem som vet alt?
E man blitt så gammel som de fleste besteforeldre e, sitter man mest sannsynlig inne med uerstattelig livsvisdom tilegna i løpet av de åran man har trødd rundt her. Den informasjonen har man liksom et underliggende ansvar å bringe videre til de yngre uerfarne livsborgeran. Viktige ting. Som for eksempel kossn man steiker biff når det som står på pakken ikke funker. Om det e dumt å spise egg som har gådd ut på dato for to uker siden. Ka man kan bruke 20 eggehviter til. Kossn talget kommer vekk fra fine duken. Koffor rundstykkan ble så tett inni. Ka den organge blomsten heter og kor mye vann den skal ha.
For ikke å snakke om de fantastiske historian dem har å fortelle. Bestefar har kjempespennende historier fra krigen om kordan dem redda sæ unna bombefly, nesten ble sprengt i biter, og kordan dem bare hadde hørt om appelsiner, men aldri sett det. Bestemor stelte håret til de fine krøllefruene her i byen og fikk nok høre litt av hvert på sine mange besøk rundt om kring med permanentrullveska si.
Ka æ skal si til mine barnebarn? Vi hadde bare èn TV-kanal, vi ikke fikk data før æ va ni, vi hadde 10-øringer, og vi hørte på kassetter...
Det e mye man forstår når man blir eldre, som man ikke forsto da man va liten. Da va besteforeldre de hyggelige eldre menneskan med sjokolade, klemmer, god tid, potetland og ferske rundstykker. Nu ser æ jo at dem e mennesker med en historie. De har levd et helt liv, et liv æ akkurat har begynt på.
Det må være rart å være ferdig med livet. Alle de store avgjørelsan e tatt, det gikk som det gikk - ingenting å gjøre med det. Det e en merkelig tanke at det en gang skal være mæ som sitter der på slutten, på tampen av livet, og ser tilbake på det æ har klart å utrette. Forhåpentligvis med en hel bag med livserfaring æ skal dele ut før æ kreperer.
Hvis du legger litt potetmel i bunnen av blomstervasa når du skal ha tulipaner så varer dem lengere - bestemor.
Æ vil gjerne dele et dikt. Det e oversatt fra engelsk av et eller anna menneske og e sikkert en del bedre på orginalspråket, men alikevel får æ tårer i øyan av å lese det. Det hang på veggen hos en fysioterapaut æ va hos i sommer, og æ begynte å gråte da æ leste det. Æ tok et bilde av den med mobilen min og skreiv det ned da æ kom hjem. Det va virkelig en tankevekker for mæ, kor viktig det e så se mennesker for mer enn bare "et anna menneske".
Hva ser du søster?
Hva ser du søster i din stue
En gammel, sur og besværlig frue,
usikker på hånden og fjern i blikket
litt griset og rotet hvor hun har ligget.
Hun snakker høyt, men hun hører deg ikke,
hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for alt det du gjør,
men klager og syter, har dårlig humør.
Er det hva du tenker. Er det hva du ser?
Lukk øynene opp og SE - det er mer!
Nå skal jeg fortelle det hvem jeg er,
den gamle damen som ligger her.
Jeg er pike på 10 i et lykkelig hjem
med foreldre og søsken - jeg elsker dem!
Jeg er ungmø på 16 med hjerte som banker
av håp og drøm og romantiske tanker
Jeg er brud på 20 med blussende kinn,
i mitt eget hjem går jeg lykkelig inn.
Jeg er mor med små barn, jeg bygger et hjem.
mot alt som er vondt vil jeg verne dem.
Og barna vokser med gråt og latter
så blir de store, og så er vi atter
to voksne alene som nyter freden
og trøster hverandre og deler gleden
Når vi blir femti og barnebarn kommer
og bringer uro og latter hver sommer
Så dør min mann, jeg blir ensom med sorgen
og sitter alene fra kveld til morgen
for barna har egne barn og hjem
det er så mye som opptar dem
Borte er alle de gode år,
de trygge, glade og vante kår.
Nå plukker alderen fjærene av meg.
Min styrke, mitt mot blir snart tatt i fra meg
Ryggen blir bøyd og synet svikter -
jeg har ikke krefter til dagens plikter
Mitt hjerte er tungt, og håret grått
Med hørselen skranter det også så mått
Men inne bak skrøpeligheten finnes
det ennå så meget vakkert å minnes;
barndom ungdom, sorger og gleder,
samliv, mennesker, tider og steder
Når alderdomsbyrdene tynger meg ned
så synger alikevel minnene med
Men det som er aller mest tungt å bære
er det at EVIG kan INGENTING være.
Hva ser du søster? - En tung og senil og trett
gammel skrott? Nei prøv en gang til!
Se bedre etter, se om du kan finne;
et barn, en brud, en mor, en kvinne.
Se meg som sitter der innerst inne
det er MEG du må prøve å se - og finne!
Your love is my drug
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (3) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Ordbok. Gytebestanden. Viske. Bøker
Æ e glad i den nye telefonen min. Men som alt man e glad i e det alltid småting som irriterer. Ordboka f.eks.
What a piece of junk.
Som et lite eksempel så står Ibsen framfor ordet Gave og Hvem. Klapp mæ i haue med en torsk hvis æ tar feil nu, men skriver man ikke både gave og hvem ørlitegrann oftere enn Ibsen? Æ føler hvertfall på mæ at æ har hatt utrolig lite samtaler om Ibsen i det siste, enda det faktisk ikke e så lenge siden det va Ibsen-år. Og det e kanskje uansett ikke sånt som man diskutere på melding..? Eller e æ helt ute å kjøre nu?
Så skulle æ skrive gubben, og tror du ikke han der Ibsen hadde klart å snike sæ inn der og?? Som nummer tre, bak taco og foran Gucci.
Og mens vi e inne på akkurat den ordsammensetninga, så står ordet haydn ganske langt framme i lista over
ord som kommer som forslag. Haydn? HÆ?
Hvis man skal skrive Audi, så kommer; bud, vei, ATI, bue, avd, audio-visual, audio, avfinne, audiovox, audiovisuell, OG audiovisuelle FØR Audi. Æ måtte google audiovox, for det har æ aldri hørt om. Viser sæ at det e et firma som selger no lydgreier, til blant anna mobiltelefoner.
Noe sir mæ at man kan betale sæ inn på de her listan, og at Audi tydeligvis har betalt litt lite...
Pappa ligger som første ord, mens hvis æ prøver å skrive mamma så kommer namna først. Namna? Vedsiden av lillebror står lillelord. Syns det va gøy.
Skriver man sau så kommer også ordet pathfinder opp som alternativ. Gjeter liksom?
Før skolen kommer både skinke, pokker og rolex. Kjenner æ skriver skolen en hel mer enn rolex hvertfall, men det e kanskje bare mæ.
Hvis man skal skrive Gud, så kommer både hetf og gytebestanden som forslag. Hetf? Katti ble det et ord?
Sku skrive mannekjøtt, men da kom bare sauekjøtt. Fant ut at det går for det samme, så det e helt ok. Telefonen e tydeligvis ikke spesielt glad i frukt og grønt, slår man opp på banan får man canon, batman, bacon, cayman og coco først. Appelsin, ananas, pære, fersken og agurk står ikke i ordlista en gang. Da æ prøvde å skrive ananas kom avatar, og det fikk mæ til å huske på at vi skal på kino på søndag!
Æ skulle skrive tullkuk her om dagen, husker ikke helt i kossn sammenheng, men det e uansett ikke så altfor viktig. Æ fant fort ut at æ måtte dele ordet i to, altså skrive tull først, og kuk etterpå. Tull gikk helt greit, det sto først. Så kom kuk. Og gjett ka som sto som NUMMER TRE i lista?
Du gjetter det aldri.
LOL
I kid you not.
Det va i det øyeblikk æ mista trua på menneskeheten.
HTC hero har berøringsskjerm, og når man skal skrive meldinger så står det på engelsk Tap to write. På norsk står det så fint: Bank for å lage!
Og når vi e inne på ord. En elev som går i klassen e så gøyal. Hannes store skrekk e at han skal glemme kladdeboka si et sted, komme tilbake for å hente den, også e deeen: neida, ikke borte. Han e livredd for at nån skal ha viska ut alt som står i den! E den stjålet så e det nu en ting, men han e kjempebekymra for alt han har skrevet skal være viska ut! Haha. Syns det va gøyalt. Ser bare ikke for mæ det mennesket som gidder å sette sæ ned og viske ut hvert eneste ord i en fullskrevet kladdebok, for så å la den ligge til eieren kommer for og finne den igjen. Det e kanskje nåt som må testes?
I går fikk æ tre vakre bøker i posten. Æ har venta på dem så evig lenge. To måneder! Det va jo de her æ skulle kose mæ med i jula, men neei. Sånn gikk det ikke. However, nu e dem her, og æ e så lykkelig! Dem e så pene, også står det så mange ord i dem som æ gleder mæ til å lese. Fikk også masse bøker av Sebastian her om dagen, som han ikke ville ha mer. Heldig <3
Help I'm alive, my heart keeps beating like a hammer. Hard to be soft, tough to be tender.
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (3) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Besøk. Starstruck. Metric. Ryggen. Crawings
Vi hadde besøk på skolen i dag, av ingen ringere enn Kristian Fr. Figenschow JR!
Kristian fingerwhat? tenker nok de fleste, inkludert mæ sjøl - for æ tror mange på min alder forbinder han med navnet Jændor i Oluf, og de fleste på ungdomsskolealder husker han som den snodige faren til Sid Wisløff i Kill Buljo. For tiden reiser han rundt med Hålogaland teater og demmes tolkning av Bør Børson jr.
Kristian (gjett om vi e på fornavn nu ja!) va mitt absolutte forbilde som liten, ingen over og ingen vedsiden av. All bannskapen som kom ut av munnen hannes va som en divine intervention i mine ører - og æ sugde til mæ hvert ett ord han yttra som om det skulle vært oksygen. Derfor ble æ ganske sånn OMGWOOWÆNG!! da æ hørte at han skulle komme på besøk til oss i dag.
Han prata litt om det å være skuespiller og knytta det fint opp til å være elev, så det va ikke total bortkasta selvom æ tror at de feste trodde han kom til for å være morsom. Æ ble selvfølgelig så starstruck at æ ikke turte å hilse på han, det e jo typsk mæ. Men det holder lenge å få beundre litt sånn på avstand. Ellers spiste vi skolebolle og drakk gul saft. Og sola va det ingen som så.
Kristian hadde nettopp hatt en lang monolog om kossn forskjellige teater vi hadde i Norge, og at Hålogaland va det som hørte til Nord-Norge. Så sir han nå sånnt som;
Så hvis nån spør dokker kossn teater som hører til her, ka dokker sir da??
Mange hviska sånn halvhjerta: Hålogaland!
Og èn jente brøler ut, med stor selvtilitt: NORGESTEATEREEET!!11!
Jadda, der har man fulgt med vettu.
Dame1 og Dame2 sitter i venteområdet på helsesenteret. Dame1 holder telefonen opp mot øret og prøver å
få kontakt med et eller anna menneske.
Dame1 - Nei vetdu, æ tror rett og slett at han han sover.
Dame2 - Ja du, det tror æ og. Han har jo svigermora på besøk.
Logisk?
Ellers e dagens sang Metric - Help I'm alive. Holder currently på å høre den ihjel, som æ gjør med all musikk når æ først finner nåt æ liker. Dro en tur ned på Libris i dag for å hente no bra lesestoff, men det e så dårlig utvalg der at æ nesten får tåra i øyan av å tenke på det. Dessuten så har dem så crappy organisering der at det e vanskelig å finne nåt. Pottesur dro æ hjem igjen og satt mæ framfor dataen i stedetfor. Kjenner nu at det ikke va så lurt. Ryggen ble sinna med en gang.
Æ e also nesten ferdig med trafikalt grunnkurs, mangler bare førstehjelpskurset som ble gjennomført den dagen æ dro til Kirkenes med ryggen. Det gikk bra, btw. Har ikke fått svar enda, må vente til legetimen den 5. februar. Blir spennende å se.
Oogså har æ fått kvinnelige greier på besøk og e derfor ikke tilregnelig den her uka. Ingenting æ sir kan bli brukt mot mæ i ettertid, for æ vet rett og slett ikke ka æ gjør. Æ har en sinnsyk craving for alt som inneholder sjokolade, men ikke sjokolade direkte. Så æ har kjøpt inn sjokoladeyoghurt, sjokolademelk også har æ is med sjokoladetrekk. Det får holde for now. Beware hvis du møter på mæ den her uka og æ ser litt gal ut med håret til alle kanta og et skummelt glis om kjeften. Æ e bare midlertidig insane.
Oog ellers vil æ gratulere Jeanett og Dan med huskjøp. Vi e praktisk talt naboa!!
Like a shadow, will I be with you. Right beside you, and wide awake.
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (2) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Fjordland. Finnebiff. Tyttebær. Salt. Sivilforsvaret
Martine tester Fjordlands for første gang.
Ole Morten fikk i oppdrag å handle middagsmat til i dag som kunne tilberedes med max 1,7% deltagelse fra min side, fordi han skulle på jobb og æ ikke orka å lage no store greier til bare mæ. Han endte opp med ett stykk vegetarpizza med mozarellaost, og en pakke fjordlands med finnebiff og poteter. Siden æ og Mozarellaen aldri helt har blitt fortrolig med hverande, falt valget derfor på Fjordlands. Men du må ikke tro at det va et enkelt valg, det va det nemlig ikke. Æ varma faktisk ovnen opp til 220 grader, og satt lenge og funderte før æ bestemte mæ helt.
Æ hadde aldri "tatt mæ en fjordlands," før, som de avhengige kaller det, og egentlig så har æ aldri følt noe særlig dragning mot det heller. Poteter i vanntett plastpose burde vel egentlig få varselbjellan til å ringe både her og der, men folk ser merkelig nok ut til å like det , så det va vel egentlig ikke til å unngå at man på et eller anna tidspunkt måtte teste ut det her, bare sånn for å ha gjort det liksom. På lik linje med hai og kalamari. Grøss.
Ei på skolen fortalte at fredag va hennes favorittdag, ikke fordi det va helg - men fordi da hadde mora fri fra jobb, og derfor tid til å lage middag. De resterende dagan i uka spiste dem Fjordlands. Hver dag. Hver eneste dag. Stakkars lille menneske.
Nu skal det sies at mitt forhold til finnebiff e så godt at æ videre utover i teksten faktisk velger å skrive det med stor bokstav. Der har du min respekt for reinsdyret og dens gode kroppskjøtt. Heiålelå.
Det e selvfølgelig bestemor som lager det beste Finnebiffmåltidet, med sin utsøkte salat, perfekt kokte poteter og senefrie reinskav fra himmelriket. Hver gang vi blir invitert på kjøttmiddag krysser begge fingran for at det står Finnebiff på menyen!
How to do:
Fjordlands e idiotsikkert og såre enkelt å forstå sæ på.
Du åpner opp pakken, røkker ut innholdet og slenger det i en kasserolle med småkokende vann. Ikke den lille posen med rødt innhold, for det e tyttebær. Kokt tyttebær e sikkert ikke så godt.
De ti minuttan det tar å varme det her kan brukes til så mangt; ta oppvasken, rydde kjøkkenet, sit-ups, knebøy eller rett og slett høre litt på musikk - for eksempel: Rune Tønnessen - Alene.
Episk. Æ har forsøkt å analysere den teksten så mange ganger at æ kan den utenatt både forlengst og baklengst, men æ skjønner enda ikke helt ka han prøver å si.
Mørket senker seg, hvor er jeg hen?
Helt alene, finner ikke frem
Alt er over nå, en stille natt!
Det var alt du sa, ja alt du rakk å si
Whaaat?
Vel, æ brukte de ti minuttan på å fortsette søken etter en mening, og da det va over - og æ atter en gang ikke va nevneverdig klokere, hadde æ hvertfall et rykende varmt måltid å se fram til!
Først klemte æ ut tyttebærsyltetøyet fra den lille posen. En møysommelig jobb. Det va jo så lite i den at det va viktig å få ut hver eneste lille, røde saftflekk. Så va det potetan sin tur. Fire poteter! Det va mye. Siden æ og karbohydrater e blitt uvenna hadde æ ingen planer om å trø i mæ fire runde kuler stappa full av det, men æ la dem nu på fatet, sånn for syns skyld. Da æ hadde klippa hull på Finnebiffposen og klemt innholdet utover tallerkenen slo det mæ kor sykt mye mat det va, og kor utrolig lite tyttebær. Kjedelig fordelig. Tyttebæra gjør jo faktisk hele måltidet.
Den første tygga kan man vel ikke si at va det beste førstemøtet da æ va så heldig å treffe rett på en sene. Æ tygga og tygga og tygga, og bestemte mæ til slutt for bare å svelge, siden æ ikke orka å reise mæ for og spytte det ut. Lenge leve latskapen.
Hadde det ikke vært for at æ va så sulten hadde æ nok avslutta hele prosjektet der og da, men magen romla, og for å være helt ærlig så lukta det rimelig godt. Æ bestemte mæ for å fortsette. Neste tygge va bedre. Kjøttet va sånn høvelig mørt, tyttebærsyltetøyet smakte tyttebær, og potetan hadde grei konsistens.
Oog det va vel det eneste positive æ hadde å komme med. Sausen va så salt at æ følte at æ kom til å få hjerteinfarkt anytime, og potetan hadde ingen smak i det hele tatt. Spesielt. Æ spiste til æ va sånn halvveis mett, drakk et glass melk og sa mæ ferdig med Fjordlands for resten av livet.
Det e definitivt ikke nåt som æ kommer til å spise frivillig flere ganger. Kan likså godt strø salt på en tallerken og sleike det opp. FAIL
Og sånn avslutningsvis vil æ bare fortelle at æ desverre sølte litt tyttebærsyltetøy på svarslippen fra Sivilforsvaret... huff og huff.
Bildet: Det går mot lysere tider!
What do you say to taking chances?
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (5) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Livet. Massasje. Alder. Vegetarørn.
Livet e i gang i gjen etter en behagelig pause på 16 dager. Tia gikk selvfølgelig alt for fort, og æ fikk gjort omtrent 7% av de tingan æ hadde hatt lyst til å gjøre. Men sånn e det bare. Det e fint å være tilbake på jobb, rart å være tilbake i rutiner, og kjempesnodig og ikke henge med Ole Morten på morran, spise rundstykke-frokost med julepålegg, dusje sammen og spille Supermario på Wii!
I dag har æ bestilt time hos Gla Kropp til fredag klokka ett, klassisk massasje. (Gavekort i julepresang!) Trenger å få myka opp litt i nakken - kjenner allerede at det har knytt sæ godt der bak. Bestilte også en til i februar, sånn at æ har, det blir så fort fullt der. Og btw så va det ikke i slutten av januar, 31 - som æ trodde - at æ skulle til MR, det va 13. Såeh... jada. Trodde æ skulle omkomme da æ opddaga det, æ ble dødsstressa! Her hadde æ tusla rundt og trodd at det va lenge til og at æ ikke trengte å tenke på det på en stund, også viste det sæ at det e i neste uke! Heldigvis har Ole Morten fri fra jobb, så han kan kjøre mæ dit. Fine mannen.
Tok en test tidligere i dag, på start.no om ka min mentale alder e, og den ble 20. Det passer veldig bra, tror æ har stoppa der omkring et sted, kanskje i underkant. Syns 19/20/21 va en fin alder. I midten av 20-åran forventes det liksom at man skal være så seriøs og voksen. Kjedeliiig! Æ vil spille TV-spill og spise så mye druer at æ får vondt i magen hver kveld, poppe poppkorn i kasserolle uten lokk så det popper overalt, spise fruktcoctail med is til frokost, ligge våken hele natta å krampeflire (uten å behøve og tenke på at det e nåt som heter jobb dagen etter) så naboan begynner og lure; og sist men ikke minst så hadde det vært kjempefint hvis ALLE begynner å si liksom, for æ klarer ikke å slutte. Og det passer sæ bare ikke når man e i midten av 20-åran...
Ack... Det gjelder vel å finne en balanse, som alt anna her i verden.
Æ har drømt så mye rart i det siste. Nåt av det rareste tror æ va den natta æ drømte om den nye store poppgruppesatsinga til et av de store plateselskapan i Norge. Det va en jentegruppe bestående av Tone Damli Aaberge, Samsaya, Lena Kristin Ellingsen (Karoline i Himmelblå, som æ har funnet ut etter å ha googla litt, har jo aldri sett det), og Anne Rimmen. (Som æ heller ikke kjenner til, har bare klart å google mæ fram til ho av det lille æ huska.) De kalte sæ noe så fint som "Ingenting - three ways."
Musikkvideoen gikk på TV hele tia, og folk digga den. Alle hadde på sæ store, grønne kjoler, og litt etter litt kledde dem av sæ mens de sang om girlpower, at mannfolk bare kan gå å legge sæ, selvrespekt og kvinneidealer - på halvt norsk, halvt engelsk. Samsaya rappa litt sånn innimella. Veldig catchy sang, men teksten va jo helt speisa. Alt dem tok av sæ va grønt, og til slutt so de der halvnaken med bare truse/bh (grønt selvfølgelig) og sang/gaula:
"Kjære guttekjøtt around the world, hør oss når vi synger; behandle kvinner med respekt,
ikke som back in the days. Nei gi faen i det. Som oss - "Ingenting - three ways". Respeeeekt!!"
Good times...
Den andre syke drømmen va om min venninne Tina.
Æ drømte at æ va i bryllupet hennes. Harald Eia sang "ingen e så nydelig som du," vi spiste vegetarørn som faren hadde skutt (med pil og bue), kjolen hennes va hvit og gigantisk svær, og den hadde ho og ei venninne sydd på hver eneste dag i over ett år! (ble æ fortalt av venninna, som va tydelig stolt). Att på til så ble alt filma av Ida Wulff, som Tina hadde møtt på Narvesen i Tromsø. Alt skulle blogges, og bryllupet ble betalt av Nettavisen.
Festen va forøvrig på Opticom, og det va folk overalt! Betsi va der og insisterte på at alle holdt hender og sang Kjære Gud vi har det godt, før maten. Det hele endte med at Tina kjørte ned i solnedgangen på en SVÆR, lilla lekebil (sånn som man sitter overskrevs på og gir fart med beinan), for at kjolen ikke skulle slepe i bakken. Mannen hennes fikk æ aldri møtt, han va opptatt hver gang æ skulle si hei. Dødsirriterende!
Begynner å tro at æ kanskje sku hatt litt mer ferie...
I går så vi The Timetraveler's Wife. Syns den va aldeles nydelig. Boka e selvfølelig 19 gang bedre, men æ syns det va en verdig filmatisering. Anbefaler den til alle som liker vakre kjærlighetshistorier med en liten tvist. Se den gjerne med noen som kan trøste dæ etterpå. Snufs.
Bildet: Siden minnekortleseren min har tatt kvelden, og æ venter på å få en ny, har æ ingen nye bilder. However; æ fant et minnekort æ ikke har sett på siden æ tok bildan, hadde glemt at det eksisterte - så det e på en måte nye bilder, bare fra for omtrent ett år siden! Det her e tatt i lufta på vei hjem fra Egypt.
It's time to trust my instincts; close my eyes and leap.
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (4) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Rydde. Kaste. Nyttår. Løfter. Fest
Æ rakk ikke å rydde alt æ ville rydde før jul, så derfor benytter æ dagen i dag til å gjøre det. Her skal det være ryddig før nyttår! Kan ikke starte 2010 med skapan fullt av søppel. Så nu har æ rydda alle kjøkkenskapan fri for gammel mat (fant ting der fra 2006!) og andre greier som hadde funnet veien dit. Blant alt det rare fant æ ut at æ hadde fire hele pakker med gjær, tre pakker brunt sukker, fem halvfulle poser spelt mel, en pakke med micropoppkorn (vi har ikke micro), èn full og fire halvfulle pakker med Bixit og to halve pakker gelè (halve liksom? Why?)
Fant en hel pakke med Freia posekakao - enda Ole Morten nevnte her for et par uker tilbake at nu va vi helt om for kakao. I tillegg til det så fjerna æ alt av glass, fat, kopper, kasseroller, steikepanner, oppbevaringsbokser og skåler vi aldri bruker - og det va ikke lite heller! Det blir enten kjørt til Fretex i slutten av Januar når æ skal til MR-rønkten, ellers blir det kasta på ØFAS, så hvis noen trenger så e det bare å si i fra.
Nyttårsaften i morra, og med den dager følger nyttårsforsetter og slike ting.
Her e den fra i fjor:
Bli flikere til-liste anno 2009
Mer tålmodig
Mer tålmodig
Mer tålmodig
Æ tror kanskje at æ har blitt ørlite flinkere. Hvertfall på jobb. Æ har prøvd veldig hardt hvertfall, så æ syns æ kan få noen poeng for det.
Nyttårsløfter for 2010
Lage mer spennende mat, ikke være redd for å prøve noe nytt
Se minst 100 filmer
Lese minst 50 bøker
Mot slutten av året i fjor bestemte æ mæ for at æ skulle skrive ned hver eneste film æ så, samt holde telling på kor mange det ble etterhvert. Regelen va sånn at æ ikke skulle ha sett filmen før, og æ måtte se hele. Den tellte ikke hvis æ sovna underveis - med mindre æ så det æ gikk glipp av på et anna tidspunkt. I skrivende stund har æ sett nøyaktig hundre filmer, så målet e nådd!
I tillegg har æ lest førtiseks bøker. Det e litt gøy å ha sånne nyttårsløfter, som ikke går på personforandring, men bare sånn for å ha en liten konkurranse med sæ sjøl.
Æ har funnet ut at løfter som "trene mer," og "spise sunt," aldri holder i lengda. Så derfor har æ bestemt mæ for ikke å spise så ensformig, men heller forsøke å spise litt mer spennende mat i stedet. Det får holde.
Morradagen skal først tilbringes sammen med familie, og seinere sammens med venner! Vi skal henge hos Fredrik i leiligheta overfor Optis, og alle e hjertelig velkommen.
Bildet: Stua mi e julefri og koslig!!
Om jag tappar fästet och trillar ner ska jag klättra upp igen.
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (3) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Julefølelse. Juledag. Julemat. Julegaver.
Julestresset e over; årets viktigste middag e fortært, gavan e pakka pent opp, julesangan e sunget og Askepott fikk atter en gang sine tre nøtter, og etterhvert også prinsen. Æ merker at æ e voksen, og at det forventes at æ skal være det, når æ egentlig har mest lyst til å ligge med julestrømpen i fanget og se på juletreet og kjenne julefølelsen spre sæ utover fra tærne og helt opp til håret på hodet.
Æ må vel bare innse at æ snart e halvveis til femti og at barndommen forlengst e svunnet hen. Julekriblefølelsen kommer nok aldri mer tilbake, og det e egentlig ganske tungt å akseptere. Æ vil ha den tilbake!
Det ble en snodig julaften, men en veldig fin første juledag med julelunsj, spilling og masse godterier!
Andre juledag spilte vi et spill som heter Party Alias. Det va så gøy!! I korte trekk så e det et lagspill for minimum fire personer, kor en av lagkameratan skal forklare et ord uten å si direkte ka det e, mens resten av laget skal gjette. På tid selvfølgelig, så man e sånn passelig stressa. I tillegg til det så kan man være så heldig å få et kort som det for eksempel står at man skal stå på en fot mens man forklarer, hoppe opp og ned, være sint, glad, berusa, synge det eller no anna spiffy. Bare for å gjøre det hele litt mer interessant.
Æ va på lag med Ole Morten, mens Liss (Ole Morten sin mor) va på lag med Krister (lillebror til Ole Morten).
Det ble høyt tempo etterhvert, og til tider lo vi så tåran trilla. Krister skulle forklare hjerne mens han va veldig glad:
Krister: Du har det i hodet!!! (Peker som en gal på hodet til Liss, mens han rågliser)
Liss: Eeeeeeeh??
Krister: Nei okei, kanskje ikke du...
Liss: Hjerne??
Æ og Ole Morten pakka opp de fleste julegavan sammen seint på kvelden etter at vi hadde vært borte hos mor og far, som e et eller anna sted syd i verden for anledningen. Badstu e en sånn fin oppfinnelse. Et lite, supervarmt rom man bare kan ligge på rygg og slappe av i, mens man snakker om alt og ingenting. Sånt setter æ veldig pris på. Æ har aldri tatt badstu på julaften før, men det va fryktelig hyggelig, og det va så deilig å være varm i hele kroppen og hjertet da man satte sæ ned i stua for å pakke opp alle de fine gavan.
Som alltid fikk æ en del av de tingan æ hadde ønska mæ, som for eksempel superbakebolle med plastbelegg på bunnen så den ikke sklir, minnepenn med 8 GB, Créme Brûlé-sett, kakefat, Supermario til Wii, kasserolle, steikepanne, grådyr og sokker. Og i tillegg fikk æ en del ting æ ikke visste at æ ønska mæ før æ fikk det; stavmikser, elektronisk bilderamme, lampe, kalender (med bilder fra Osloturen æ hadde med bestissan i sommer), bok om akrylmaling, bodylotion og mye mer.
Fikk også en del penger (mange penger faktisk, ka e opp med folk? Vunnet i lotto eller?), og gavekort. Æ føler mæ så heldig som har fått så mye fint, og e stadig rundt å titter på alt det nye mens æ gleder mæ til å ta det i bruk.
I morra blir det bytur, og kanskje kafè, med Mats og Camilla. Og seinere på kvelden skal æ til Jeanette og Dan for å drikke litt vin og skravle. Det blir nok hyggelig. Nu skal æ legge mæ i senga å lese litt før æ sovner trødd inntil Ole Morten (han e alltid så varm og god), som skal på jobb om bare fire timer... faktisk. Oj, e klokka blitt så mye?? Det e forresten kjempekaldt ute for tia, så vi må ha en sånn liten ovn inne i bilen så den ikke fryser. Og nu snakker æ ikke om vårs bil, neida, for den e frøsset fast for lenge siden, nu snakker æ om den bilen vi har lånt.
Men æ trives! Fri, masse snø, iskaldt ute - varmt inne, godteri, strikking, film, hjertevarme, gaver, familie og Ole Morten.
Bildet: Speaking of Ole Morten. Han måtte selvfølgelig sjekke kor langt ned han kom sæ på loftet hos pappa, der kor det e skråtak. Ikke helt inntil! Bildet ble forresten blått, fordi æ skulle være rask å ta bilde, og dermed satte på feil blitz.. Funky!
Have yourself a merry little Christmas, make the Yule-tide gay. From now on, our troubles will be miles away.
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (2) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Jul. Besøk. Vekkerklokke. Mobiltelefon. Heldigest.
Det e èn dag igjen til den store dagen, og forløpig e julefølelsen på en laber 2/10. Vet ikke helt ka æ skal gjøre for å få den på plass... kanskje den kommer snikende etterhvert? Æ håper det.
Æ har nu hvertfall juleferie, og koser mæ gløgg ihjel! Gleder mæ til Ole Morten også har fri. Det e lite som e så fint som å ha hele dagen sammen.
På lørdag hadde vi besøk av en del mennesker, og etterhvert dro vi på byen. Der va det altfor mange på en gang, og det va egentlig like greit at vi ikke ble der så lenge. Æ drakk sikkert sytten glass nøttelikør, og va i overraskende god form på søndag. Sto relativt tidlig opp og pusla rundt her før æ vekte Ole Morten i tretia. Han va ikke like spretten, og va unormalt stille under middagen hos mamma. Knis.
Ellers har vi fått oss en flott vekkerklokke med fargelys, radio og ti forskjellige vekke-lyder. Alt fra fossefall og fuglekvitter til måseskrik og bræking. Veldig landlig. Så nu våkner æ opp hver morra og tror æ e på hytta i Tana.
Den e skikkelig snodig. Plutselig, sånn helt out of the blue begynner den å lyse rødt. Kanskje den prøver å sette stemninga?
Æ e allerede blitt veldig glad i den - og bruker den hver dag, men stiller alltid mobilen i tillegg, for æ stoler ikke helt på den enda. Vi har ikke opparbeida oss et sånnt forhold, sånnt tar tid. Den må bevise for mæ at æ kan stole på den over en periode før æ overlater en så viktig ting som å våkne tidsnok til den.
Og når vi alikevel e inne på mobil - så fikk æ den nye mobilen min idag, en hvit HTC Hero!
Etter fire år og ni mnd med den samme telefonen som faktisk e tipp tipp tipp tipp tipp oldefaren til dagens telefoner sa æ mæ ferdig. Nu har Ole Morten den på lån til hannes kommer (for tro det eller ei; hannes telefon e faktisk hakket mer herpa enn min), og etter det e det sikkert et eller anna museum som vil ha den.
Foreløpig må æ si mæ veldig fornøyd med den her nye saken. Må få lasta ned kabal (ja, faktisk) og satt inn alle ringetonan og kontaktan mine, så e alt gulle godt. Gøy med nye dingser. Lurer på kor lenge den her varer? Hvis den varer like lenge som den gamle så skal æ spise den.
I morra skal æ vaske siste rest, spise julegrøt hos pappa, henge opp juletrelys hos mamma, levere de siste gavan samt tilbringe tid sammens med den fine mannen min.
Next door there's an old man who lived to his nineties
And one day passed away in his sleep
And his wife; she stayed for a couple of days
And passed away
I'm sorry, I know that's a strange way to tell you that I know we belong
That I know
That I am
I am
I am
The luckiest
Bildet: Ansiktsmaske ftw!!
I love you more than I have ever found a way to say to you
Bilde:Martinebob |
|
Kommentarer (1) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Kirka. Synge. Rydde. Spade.
Atten år
Ennå var hun ikke riktig våken.
Ennå husket hun det ikke riktig.
Men hun følte noe deilig viktig
vente på seg som en sol bak tåken.
Under søvnen lå en brønn av glede
blinkende mot denne blide morgen.
Alt av hjerte, blod og sinn var rede,
til å våkne opp og møte våren.
Og da solen kysset hennes runde
pikekinn, slo selve lykken kloen
rett i hjertet. For da husket hun det;
Hun var atten år og elsket noen.
(Ingrid Hagerup)
Foto: Ida og Lise
Lillebror sang i kirka i dag sammens med fire jenter i fra samme trinn. Det va tåre-i-øyekroken-vakkert rett og slett. Han e så flink. Det e forøvrig de andre også, ble imponert over jentan på gitar - og Martha e jo alltid fab.
I dag har æ rydda rundt om kring, pakka inn et par julegaver og vaska fire maskiner med klær. Det e en evig helvetes runddans den der klesvaskinga -_- Det gjør mæ ingenting å sette det på, sortere farger og sånn - ingen problem, men når æ må henge det opp så blir æ så motløs! For det første så e det så høyt opp til tørkestativet at æ må stå på stol - eller hoppe hvis stolen e full av rot (det hender), og for det andre så får æ seriøse frysninger overalt når æ tar på våte klær, spesielt våte håndduker. Aaarhg. Det e verst.
Æ e litt sånn anti-tørketrommel, men til håndduker hadde det vært fint. Æ vil bare ta minst mulig på dem når dem e våt. Urhg.
På lørdag skal vi feire Camilla sin bursdag, så da blir det festiviteter i kåken. Det gleder æ mæ veldig til! Å møte venner og venninner man ikke ser så ofte e alltid kjekt.
Det har snødd vannvittig mye de siste dagan, og vi har ikke spade... det begynner å bli et problem.
Ikke gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Det er ikke sikkert de har samme smak.
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (1) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Bursdag. Frisør. Rimi. Obama. Kirka
Sebastian feira bursdagen sin her hos oss i kveld. Det va hyggelig. Vi drakk karamellte, spiste kake, kjeks, potetgull og lefser mens vi spilte Marioparty.
Det e tre dager til juleferie - feels awesome. Mangler èn julegave, ellers e æ ferdig med alle de andre. Har rydda og støvsugd hele første etasje, nu mangler det bare å vaske den, og rydde/vaske andreetasje - men det går fort. I morra skal æ opp til svigermor å bake pepperkaker og rundstykker. Æ skal også besøke frisøren i morra klokka halv tre for å stusse tuppan litt, og farge. Jannice satt med lua på i hele kveld på grunn av en runde farging som ikke gikk helt som det skulle. Huff! Husker alle mine sinnsyke fargeforsøk. Æ tror æ har hatt stort sett alle fargan på paletten unntatt blått. Sjarmerende.
En gang farga æ håret rosa med sånn farge som skulle gå ut etter èn runde i dusjen. HAH. It did not. Etter to timer i dusjen og tjueseks sjamponeringer ringte æ frisøren i vill panikk og gråt. Det måtte fire avfargninger til, og da æ gikk der i fra hadde æ omtrent to og et halvt hårstrå igjen på haue, som fortsatt va kind of rosa i rett lys. Hawt. Aldri mer.
Æ og Sebastian va på Rimi her om dagen. En dame som sto i kassa og lempa varan over på disken, begynte plutselig å fortelle til de to mørkhuda menneskan som sto der at dem ligna fryktelig på hverandre, sånn helt ut av det blå liksom. Dem forsøkte å forklare at dem va fra to vidt forskjellige steder, så det va egentlig ikke så mange andre likheter enn hudfargen, men ho va ganske påståelig - dem va fette lik. Ho spurte kossn språk dem snakka, og dem forklarte at han ene snakka spansk, og han ene snakka fransk. Ho syns det va dødssnodig at dem ikke snakka samme språk, og ville vite om dem kunne snakke engelsk, sånn at dem i det minste forsto hverandre. Hele samtalen foregikk på norsk da, men det hadde tydeligvis ikke så mye å si.
Men så sir ho plutselig at ho syns at han ene ligner veldig på Obama, bare han ene - selv om dem i følge ho va helt lik - også presterer ho å si; Han der Obama, snakker han engelsk tru? Førr ei dama.
På torsdag skal lillebror synge i kirka. Både bestemor og mamma har spurt om ikke æ kan filme gullgutten, så det skal æ jo selvfølgelig gjøre. Må prøve å gjømme mæ litt så han ikke blir flau og synger feil.
Nu e klokka snart ett, og æ venter på at Ole Morten skal komme hjem fra jobb før æ legger mæ, for det e så fryktelig kaldt i senga.
Advent e hverdager som har begynt å ta på sæ festklær.
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (1) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Flyplass. Gate. Biff. Kino. Kringkastingsavgift
Tromsø va produktivt. Fikk handla inn en hel haug med julegaver, og et par ting til mæ sjøl. Baggen veide nøyaktig 15 kilo på vei hjem - snakk om flaks. Holdt på å miste flyet både fra Tromsø og fra Alta, vimsat som æ e. Da æ ankom flyplassen i Tromsø hadde tydeligvis alle andre i byen bestemt sæ for å ta fly på akkurat samme tidspunkt som mæ. Det va så lang kø gjennom sikkerhetskontrollen at dæm måtte stenge rulletrappa fordi folk sto både i den og langt utover hallen nedfor. Sekken min veide sikkert hundre kilo og va tung å ha på ryggen, i tillegg til at æ hadde på masse klær og holdt på å smelte bort. (Humøret va på topp)
Køen snegla sæ av gårde, og en stund vurderte æ å bare legge mæ ned på gulvet og hyle, eller fake et epileptisk anfall, hjerteinfarkt - ka som helst bare æ slapp den helvettes skilpaddekøen. Men etter lang, lang, lang tid va det endelig min tur. ENDELIG.
Æ smekka sekken i en sånn liten plastbeholder og traska rolig gjennom pipern - well aware om at æ ikke kom til å gjøre utslag. Dama som gikk før mæ måtte nemlig på etterkontroll, og det e som regel noen ganger mellom hver.
However, æ hadde sekken full av pøkk og va sikker på at den kom til å bli hanka inn. Mannen som satt og så på skjermen studerte den nøøøye før han slapp den ut, og tok tak i den. BALLE, tenkte æ. Nu må æ tømme den. Han så nok panikken i mine øyne, for han slapp glidelåsen og spurte kjekt:
Handla talgelys?
Hehe, ja. Fem svære klubber.
Ahh okei, sa han blidt og sendte den videre.
TAKK!! mer eller mindre ropte æ, og hadde mest lyst til å hoppe over skranken og kysse hans blanke isse. Good times.
Æ hasta videre, og kjente at æ måtte tisse. Okei, så da va det ikke anna å gjøre enn å finne et do. Ikke vanskelig i det hele tatt, problemet va køen... To damedo, to mannedo, et handicapdo. HALLO? TO DAMEDO? Gi mæ nummeret til arkitekten så skal han få så øran flagrer. Etter femten minutter ble handicapdoet ledig, og æ sprinta mot det som en galing og låste døra bak mæ. Det tok sin tid å komme ut av klærne, gjøre det æ kom dit for, få dæm på igjen, og komme sæ ut og forbi køen.
Æ hadde liksom hørt at dæm skravla over høytaleranlegget hele tia mens æ va der inne, men æ hører aldri etter for det angår som regel ikke mæ. Æ kasta et lite blikk på den store tavla for å lokalisere gaten, og akkurat da æ så kossn gate æ skulle på gikk det et lys opp for mæ, også begynte æ å springe som en sinnsyk.
Da hadde dæm altså anonsert at flyet begynte å boarde litt tidligere og på tavla sto det "gate closing." Æ va den siste som kom, så klart. Æ leverte kortet til han duden i døra, og etter at han hadde leita etter mæ på skjermen i et par minutter (fikk hetta igjen!) kunne æ omsider tusle bort til flyet. Fikk sitte med en liten samegutt som ville ha baguett hos mora, men som ikke fikk fordi den kosta 50 kr.
Så bærte det til Alta. Æ trodde at dæm som skulle til Alta skulle gå av flyet, også skulle vi som skulle til Vadsø dra videre, så æ ble nu bare der. Slapp han samegutten forbi og satt mæ godt til rette. Men så begynte flyet liksom å bli så fryktelig tomt, og da motoren skrudde sæ av og lyset likeså ante æ uråd. Her va det nå galt rett og slett. Æ sneik mæ omsider ut av flyet - inn på flyplassen, og tok en rask titt på skjermen. Der sto det selvfølgelig gate closing. Vill panikk nok en gang. Æ sprang mot gate 3 og va igjen sistemann inn. Men snakk om flaks! MIN plass (nødutgangen på høyre side innerst mot vinduet) va ledig. Æ sank stille ned i setet, slukka lysan og sovna omtrent momentant, men ikke før æ fikk med mæ at det faktisk va en damepilot og en flyvert! Epic.
Det e et slit å reise aleina. Da må man liksom finne ut av alt sjøl og være oppmerksom hele tia. Oppmerksom e ikke min sterke side.
På fredag spiste vi ute på Steakers. Kjempenam. Der har dæm det beste brødet og den beste bernaisesausen æ har smakt i hele mitt liv. Spiser alltid der når æ e i Tromsø. Pappa hadde fortalt dæm at vi feira bursdag, så når desserten kom stilte alle servitøran sæ på rekke, også sa ho ene til Aurora: Vi vet at vi har en her som ikke e så glad i oppmerksomhet, så derfor tenkte vi at vi skulle synge bursdags sang til dæ. Også stemte alle i! Fantastisk. Aurora så sjokkskada ut. Da dæm hadde gådd sverga ho hevn. Kniz.
Æ leste to bøker i helga; Appelsinpiken og Señor Peregrino. Begge va fine bøker, men æ tror æ likte Appelsinpiken best. Jostein Gaarder har skrevet den, og han e jo kjempedyktig. Takk til søte damen på den lille Librisbutikken ved Amfi i Storgata for anbefalinga.
Ellers har æ tapt 7 av 8 runder Yatzy, tørka kattebæsj, sagt hei til Jørn Hoel, kjøpt Kawasaki-sko (endelig!) spist masse ananas, hørt på snorking, drømt de sykeste drømmer, og fått gangsperra frampå leggan (tenk at det går an)
Satt foræssn vedsiden av en syk kjerring på kino. For det første så gråt ho omtrent fra første scene, og for det andre så hadde ho konstant en hånd på hver siden av kinnan, også satt ho sånn her: ÅÅÅh, ÅÅHNEI. Nei. Nei. Nei. Ååh. Åååååh. Herregud. Åh. Nei. ÅHH. Snodig kvinnemenneske.
Her om dagen fikk æ min første kringkastingsavgift. Nu e æ e offisielt trått inn i de voksnes rekker. Sukk.
La mæ
pakke dæ inn
i de vakreste ordan æ vet
Now life has killed the dream I dreamed.
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (3) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Brød. Korn. Reise. Musikk.
Solskinnshistorier liker vel alle. Æ har en fin en på lager.
Etter en relativt kort og smertefull dag bestemte æ mæ for å tusle litt tidlig hjem, som sagt så gjort. Vel hjemme i min for tiden meget ryddige gang, kasta æ et blikk inn på det lille, men effektive datarommet til Ole Morten og la øyeblikkelig merke til at han hadde glemt matpakken sin vedsiden av dataen.
"Du har glemt skivan dine :)" teksta æ til han.
"Nei, æ glemte dem ikke. Æ forteller når æ kommer hjem," fikk æ tilbake.
Spennende, tenkte æ. Uhyre spennende. Kossn historie skal han finne på nu, bare fordi han ikke vil innrømme at han glemte skivan sine? Et par timer seinere valsa han inn døra. Han hadde så vidt kommet sæ ut av uniformen og inn i slacke-klær før æ kasta mæ over han og forlangte en forklaring. Da han va ferdig å fortelle satt æ igjen med svært blandede følelser.
Det hadde sæ nemlig sånn, at han hadde lagd sæ et par skiver å konsumere før jobb, og samtidig hadde han lagd sæ matpakke. Han tygde i vei og ante fred og ingen fare da han traff nåt han automatisk tenkte va et korn. Han klemte tennene hardere sammen for å knuse kornet, men det gikk ikke - og han fant derfor ut at han måtte pille det her ut av kjeften for å se på ka det va.
Sarte sjeler bør ikke lese videre, du e herved advart.
Mine damer og herrer. Det va en tånegl. Nam. Og brød med korn skulle aldri bli det samme igjen...
I morra suser æ en tur til Nordens Paris. Der skal æ feire min søsters attenårsdag, spise på restaurant, dra på kino, kjøpe julegaver, og ellers henge litt med mine småsøsken, pappa og hans madam. Æ drar med direkteflyet ti på halv to, og nu mens æ skriver holder æ på å ordne musikk til MP3-spilleren min så æ bare kan trekke mæ inn i min egen verden og late som at æ alle andre steder enn på et fly.
Gleder mæ til å se julegata i Tromsø, syns den e så flott. Æ e hjemme på søndag, og krysser fingran for at blomstran mine enda lever da. Hadde lyst til å handle inn juleblomster den her uka, men det turte æ ikke...
Aint got a care in world, but got plenty of beer
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (2) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Blemmer. Pevaryl. Tannkrem. Helgefri. Rødnesedagen
Apoteket e et snålt sted. Æ føler mæ alltid litt ubekvem når æ e der. Æ måtte dit en tur her om dagen for å hente noe mot munn-blemmer, som æ velger å kalle det. Sånne små hvite blemmer som setter sæ på tannkjøttet og irriterer så man verken kan spise eller drikke uten at det gjør vondt.
Det va ikke så lang kø, seks stykker framfor mæ, men OMG kor lang tid dæm brukte! I minst ti minutter sto de to eneste i kassa pluss en kunde og diskuterte kossn hudkrem som va bra for kombinasjonshud om vinteren. Dem va jo enig, men det va stadig noe å ta i betraktning. "...og hvis du blir ekstra tørr på enkelte partier, som T-sonen og i kinnan, så kan du bruke den her fra Cliniderm..." osv osv osv osv.
I min ungdom (ja, man kan faktisk si det når man e 24) da trange bukser og g-streng va hipt, fikk æ en gang en aldri så liten soppinfeksjon i underlivet. Til legen bar det og æ fikk resept på et eller anna som skulle få bukt med det i en fei. På resepten sto det tre esker, men æ brukte bare den ene, og derfor ble den bare liggende med de andre reseptan. En vakker dag bestemte æ mæ for å rydde i skuffa der dem lå, og da hadde æ selvfølgelig glemt ka den va til. Kem i F som ut i fra navnet kan si ka Pevaryl Depot e? Det høres jo mest ut som etterforskeren i en dårlig fransk krimserie. (Mei nem iz Pevaryl Depå')
Det e ingen legemidler som heter nåt LOGISK. Den skulle selvfølgelig ha hett noe sånnt som anti-underlivssopp, eller underlivssopp-medisin. Da hadde det ikke vært noe problem.
Æ røska med mæ de reseptan æ ikke fant ut ka va (det va flere, må du vite. Som sagt e det INGENTING som heter nå logisk. INGENTING), og gikk ned på apoteket og smekka dæm på bordet til dama.
Nesespray, sir ho om den første
OK, sir æ.
Smertestillende, sir ho om den andre
Ok, sir æ.
Øyedråper, sir ho om den tredje
Ok, sir æ.
Så plutselig retter ho opp ryggen og hever stemmen litt; Pevaryl Depot, ja. Soppinfeksjon. I underlivet. Den her har du mest sannsynligvis fått en gang du har hatt en eller anna form for underlivsSOPP.
Tusen takk skal du ha for at du ropte det ut over hele apoteket, jævla farmasøytkjærring - skulle æ selvfølgelig ha sagt istedetfor;
Ok.
Æ fikk en ny tannkrem og en bøtte med munnskyllevann æ ikke fikk skylle munnen med. Logisk nok. Herved e kveldsritualet mitt forlenga med ti minutter. Og den nye tannkremen smaker fluormarengs. Hvis nån lurte liksom. Æ leste hele bruksanvisninga, og det viste sæ at det egentlig e for folk med tannprotese... Ka skjedde med ordet gebiss? E det og forbudt nu, på lik linje med negerkonge, klasseforstander, før kristus og vaskedame?
Uka e over - det e helgefri, og æ har masse planer! Innimella alt det som e spikra fast skal æ forsøke å hvile ryggen litt, lage flere merkelapper til julegavan, stryke julegardiner og juleduker, vaske kjøleskapet og male litt med lillesøster. Vi får se ka det blir av de planan, ender jo som regel opp med og ikke få gjort en pøkk.
Har tatt fram adventstjerna, må sjekke at den fungerer før æ henger den opp, og hvis den ikke gjør det så må æ ut å leite etter ny i morra. Tok også fram de røde gryteklutan, og et par lysestaker som e litt jul. Æ klarte selvfølgelig å knuse den fineste telysholderen æ har, som står framme hele året. Det va trist. Æ satt på kjøkkengulvet i glasskåran og forsøkte å pille det sammen igjen, men den va rett og slett bare helt knust. Trist. Det va da æ oppdaga at det sto IKEA under med store bokstava, og da ble æ litt glad igjen. Skal høre med Sebastian om kanskje han skal en tur dit i løpet av jula.
I morra e det rødnesedagen, og da anbefaler æ alle å gjøre noe som fenger for penger!
If you think we're worth it, we are worth it. I won't fight it, for the first time I will see where this will end.
Foto: Martinebob |
|
Kommentarer (3) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Tannlege. Fluor. Kite. Julegaver. Pokemon
Etter et helvette hos tannlegen, har æ faktisk snudd opp ned på alt æ trur på her i livet og starta med tanntråd. Så da e det vel bare et tidsspørsmål før æ begynner med Mac også, har suketter i teen, abonnerer på Otto, spinner tre ganger i uka, og leser avisa fra slutten til begynnelsen (wait what, det gjør æ jo allerede o_O)
Fluor har æ faktisk brukt i noen år nu, sånn med mintsmak. Smaker egentlig ikke mint i det hele tatt, men det e det som står på den. Totalt mislykka. Men hey, den kunne ha smakt banan. (græl) Story time!
Da apoteket lå der kor Påls ligger nu, og æ va ca fem år gammel - spiste alle de kule i barnehagen fluortabletter med EPLE-smak. Pappa skulle ta med sæ en pakke hjem fra jobb, men trur du ikke han presterte å komme hjem med en svær boks med banansmak? (fjesklask) Den boksen varte så LENGE.
Neste gang ble æ med. Det skulle gå bra! Skuffelsen va total da det viste sæ at dæm va fri. Æ så for mæ at æ va nødt til å traske rundt og gulpe banan helt til æ ble voksen (uendelig lenge, med andre ord).
Frykten va tydeligvis umiskjennelig i det lille fjese mitt, for pappa bestemte sæ plutselig for at vi hadde så sterke tenner at vi ikke trengte fluor. Fluor e rett og slett overflødig for mennesker med supertenner.
Æ har bare hatt tre hull (to fyllinger) så langt i livet, så han hadde forsåvidt mer eller mindre rett.
Ett år fra 17 november 2009 skal æ bruke tanntråd, også skal æ evaluere kor vellykka/totalt mislykka det va. Æ har nemlig mine tvil. Har jo aldri nåt mella tennene, og ikke har æ nån gang fått hull mella ei tann (knis) heller. Dæm står jo helt tett i tett. Noen stedet så tett at æ begynner å blø i tannkjøttet når æ prøver å presse tanntråen inn der. UNØDVENDIG. E vel ikke vits å plage sæ sjøl for ingenting. Blogger igjen om det november 2010.
Det e helg, men arbeidsuka e ikke over. Jobbhelg it is, og æ e ikke fornøyd i det hele tatt. Uka har vært så slitsom, og æ skulle gjerne hatt fri så æ fikk kommet mæ litt, men sånn e det ikke. Da e det bare en ting å gjøre, og det e å bite tennene sammen og gjøre det beste ut av det. Æ maler julegaver så lenge ryggen e snill, og trives med det. Resten av tia tilbringer æ horisontalt i sofaen. Æ har sett så mye drit på TVn i det siste at æ faktisk føler mæ dummere enn i forrige uke.
Det som e snodig e at æ kan ligge helt uten smerter (i de fleste stillinger), og æ kan være rimelig aktiv uten smerter, (kite, vaske, trene, danse - ingen problem!), men med en gang æ setter mæ ned, eller står i ro - så e det så vondt. Æ kan ikke sitte ned på jobb en hel time uten å føle mæ mørbanka. Æ kjenner at boka kommer ut om noen år. Martinebob - bloggeren som ble invalid som 25-åring.
På søndag skal æ forsøke å kite igjen, hvis det ikke e så mye vind. Skal se om æ finner skøytan mine, hvis ikke så tusler æ bare ned på Europris og kjøper der, koster 199 kr for hockeyskøyter. Har aldri prøvd hockey, bare kunstløp, så det blir spennende. E mange år siden sist æ gikk på skøyter. Mener å huske at æ dro med mæ den første kjæresten min på skøytebanen ved bassenget - der kor det nu e kunstgressbane. Det må være åtte eller ni år siden, trur æ.
Faktisk så e det en viss sjanse for at det aldri har skjedd, æ har en tendens til å huske de snodigste ting som egentlig bare e et produkt av min overivrige fantasi. Lillesøster e samme. I tillegg til det så har ho en kuriøs greie med å nekte for at ting har skjedd hvis ho ikke husker det sjøl, i stedetfor å bare innrømme at ho kanskje ikke husker. Kem husker ALT som skjedde da dæm va fire? Boris Brosjkov-vindunderbarn i Russland kanskje. Ikke Aurora fra Vadsø.
Det som e, e at ho kan huske at æ har sagt de sykeste ting til ho da vi va liten, som f.eks at alle saua e underbitt og at mange av dæm drukner når det regner. Nu skal æ ikke nekte for at æ har sagt det, for æ har sagt mye sykt; men akkurat det va bare så epic. Ho ble jo traumatisert, og syns skikkelig synd i dæm... Ho elska jo dyr.
Søsken e så good times. En gang klarte æ neeesten å overbevise dæm om at dæm i Pokemonsangen ikke synger;
"Nå skal jeg ut på eventyr, for jeg har fått et kall. Å fange noen rare dyr som bor inni en ball," men
"Nå skal jeg ut på eventyr, for jeg har fått et kall. Å fange noen rare dyr som bor inni et skall."
Det ble lang diskusjon må vite... ingen kødder med Pokèmon. Æ ler enda av det, det gjør ikke dæm. Det stakk visst veldig dypt det der...
Nu skal æ pakke inn noen julegaver, også på besøk til svigermor å hjelpe til med å henge opp en lampe og no greier.
Kiss me goodbye, I'm defying gravity
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (3) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Kite. Trynefrys. Tunika. Snorking. Fisk
På søndag skulle æ kite, men det blåste smådjevler, så æ turte ikke. Æ forfrøys trynet og fikk gnagsår, men det va en kjempefin tur. Det va så godt å komme hjem til knittring i peisen og varm dusj. Seinere spiste vi tidenes beste hamburger og så film; 9. Den va ikke spesielt engasjerende. Vi så film i går og: Orphan. Den hadde et meget forstyrrende konsept æ ikke skal gå mer inn på sånn i tilfelle noen skulle ville se den. Veldig snodig.
Martine og Ole Morten henger opp klær
Ole Morten: Ka det her e? Skal æ bruke kleshenger?
Martine: Neida, den e min - bare heng rett på snora
Ole Morten: Din? (snur og vender på den) Hæ? Eh... Ah, æ skjønner. Sånn for de grå dagan?
Martine: Hæ? Grå dagan?
Ole Morten: Ja, de dagan du føler dæ litt sånn.. ja du vet. Litt større en vanlig liksom. Det gjør du jo nån gang.
Martine: What? Æ hadde den jo på mæ på lørdag!
Ole Morten: Nehei? Det ser jo ut som en jervenduk!
Martine. Jaha, det va nu ikke det du sa på lørdag.
Ole Morten: Æ nekter å tru at det va den du hadde på dæ.
Martine: Du syns nu æ va fin i den på lørdag... *fornærma*
Ole Morten: Ja du va fin på lørdag.
Martine: æ VA fin på lørdag! Jervenduk.... dust...
Seinere på kvelden:
Martine: Du snorker
Ole Morten: Sorry
Martine: Snodig, for du snorka ikke da vi begynte i lag
Ole Morten: Nei... dem sir det e sånn som skjer når man blir drevet til vannvidd...
Martine: Idiot.
Nu skal æ gå på matjakt. E kjempesulten, men vi har ingenting ordentlig å spise. Ole Morten sir han skal spise pandabrød med brunost, men æ vil ha nå varmt! Spiste en skive før æ dro til tannlegen i dag, men æ brukte så mye energi på å grue mæ at æ ble sulten igjen nesten med en gang. Æ må tilbake i morra å tette et lite hull -_- 12 år siden forrige gang. Æ e dødsnervøs. Hvis noen vil være med å holde handa så e det bare og møte opp på tannlegen klokka halv ett i morra, gjerne litt før.
Martine finner en øyenvipp i fjeset på lillebror og piller den forsiktig av
Martine: Fort! Ønsk dæ nåt!
Sebastian: Fisk!!
Martine: (hysterisk) Nei Nei!!! hvis du sir det høyt så får du det ikke!!
Sebastian: Nettopp! :D
Døden laget intet skille. Du og jeg er evig sammen. Kjolen er den røde flammen.
Foto:Martinebob
|
|
Kommentarer (2) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
Brett. Boss. Grop. Stubbe. Vollgrav.
Den lange veien til jobb.
Jo, nu har det sæ sånn at siden det e snø på veian, sykkelen e parkert, og æ ALLTID har dårlig tid uansett kor tidlig æ står opp - så har æ begynt å gå "snarveien." Og æ skriver "snarveien," rett og slett fordi det avhenger så mye av om hodet og beinan e samkjørt, og kroppen e i passelig god form.
Når æ går ut døra om morran, sånn ca fem minutter for seint, så begynner hodet utelukkende å kverne rundt det samme spørsmålet: Skal æ gidde å risikere liv og lemmmer for og komme tidsnok til jobb? Svaret e som regel alltid ja. Æ hater nemlig å komme forseint.
Da har æ to valg; enten kan æ ta den lange, men trygge veien rundt videregående og den lille skogen. Ellers kan æ gå på baksiden - vedsiden av elva, vedsiden av verden.
Etter ca ti minutter med vandring mella hus, forbi ICA, over parkeringsplassen til videregående, og over den søte lille brua som fører til hybelboeran sitt skakkjørte lille rede, e æ atter framme ved det man knapt nok kan kalle en sti. Det e egentlig mer en liten "brett i vegetasjonen". Ka som sjuler sæ på andre sia e det umulig å si - sikta e mildt sakt vanskelig for en liten eskimo som mæ, men æ baner mæ alikevel vei, i håp om at skolen fortsatt skal ligge der et sted bak alle hindringan.
Bretten e relativt rett, og når æ sir relativt så mener æ ikke rullebane-relativt, æ mener mer sånn fjellheimen-relativt, med unntak av et par/tre bøyer, krøller og svinger; og ganske mye opp og ned. Vått e det foræssn og, og fullt av siv, gress og røtter. Nei, den e vel egentlig ikke rett sett i forhold til nåt som helst, bare glem det. Bortsett fra en berg-og-dal-bane, kanskje. Det e et helvettes liv å komme over der hvertfall, og det har faktisk hendt at æ har blitt svett (!), og det e litt av en prestasjon. Det skjer så og si aldri.
Anyways. Det e fem "hovedhindringer," (Bosser som det også går an å se på dæm som, hvis man e litt fantasifull) æ må komme mæ gjennom før æ e trygt inne på skolens område.
Grop 1 - Ganske bratt, og ganske stor - dog ikke så full av vann.
Her kan æ ikke hoppe over, så her e det bare å være tålmodig, og gå med museskritt forsiktig ned i gropa mens man passer på at man holder fast i de små gresstustan som stikker opp langst kanten. For små damer med komodefota e ulykkesrisikoen sånn ca 40% Altså e sjansan for å skli på ræv ganske stor. Det har skjedd et par ganger, seinest idag - og da e det eneste måten å reddes fra den våte graven på og kaste sæ framover - over hullet, og klamre sæ fast i gresset på andre siden. I dag ble æ våt på longsen og den ene skoen, fordi æ ikke reagerte raskt nok da æ begynnte å skli. Hodet må være på plass!!
Grop 2 - Dyp, helsikas sak med en provisorisk "bru" som ikke duger til nåt som helst. Mye vann.
Her e vekt essensielt. Veier man under 60 kg e "brua," et farlig, men mulig alternativ, om man har god tid that is. Man må nemlig YDERST forsiktig krype ned i gropa, (det e sinnsykt glatt, både vinter og sommer), og forsiiiiktig skritte over "brua" - steg for steg. Når man kommer over på den andre siden e det viktig å hoppe oppå kanten, og deretter gå det siste skrittet opp. Forsøker man å trø sæ oppover vil man raskt ligge der med fjeset i molla. Her vil æ si at ulykkesrisikoen ligger sånn ca på 80&. Det her e den vanskeligste hindringa. Den æ gruer mæ mest til. Æ pleier å ta brua når det ikke e så glatt på kantan, eller så hopper æ som en galing og håper på å treffe et sikkert sted. 20 % av gangan gjør æ jo det.
Grop 3 - Bratt som bare F, men uten vann
Egentlig helt grei, bare veldig glatt, og vanskelig å komme sæ opp av. Sikkert helt ypperlig for de med gasellebein som bare kan sprinte over den. Det har æ enda ikke turt. Mulig æ prøver på det når den e full av sne. Her har æ bare tryna èn gang.
Grop 4 - Helt grei, kan hoppes rett over med litt fart.
Den her kan æ hoppe rett over. Eneste e at det kommer en rot like etter man bør passe sæ litt for. Hvertfall mennesker med dårlig dybdesyn - som mæ. I begynnelsen va æ alltid så letta over at æ va ferdig med gropan at æ liksom slappa litt av i reaksjonen, og BÆM der lå æ og skjønte ingenting. Den e samme farge som underlaget, sant. Vanskelig å se.
Så kommer det sykeste.
Vollgrava - Jada, du hørte rett. VOLLGRAV.
Rimelig dyp, ganske brei og veldig lang sak som e fyllt med vann. (WHY?) På sommeren e det bare en ting å gjøre: ta fart, springe som en idiot og stupe over som best man kan. Æ har tryna utti flere gang, men æ finner ingen andre måta å gjøre det på. Æ vurderer å kjøpe mæ en sånn som han i "No milk today," -reklamen har, sånn lang pinnesak, også bare slenge mæ på den, men i og med at unga også går der, så ville den vel ikke ha blitt liggende så lenge... noen ville sikkert blitt drept også. Det blir for mye styr.
På vinterstid e det på en måte litt greiere, men stadig livsfarlig. For ka skjer med vann når graden kryper under null? Ett ord: Såpeglatt.
Vel, etter at æ har, enten kasta mæ hodestups, eller sklidd over vollgrava; e æ faktisk framme ved skolen. Om kroppen e i laget e æ som regel der et par minutter før tia, ellers blir det småtravelt. Da e det bare å jogge inn, hive av sæ, og tusle til morramøtet - rød i kinnan, anpusten og litt nysgjerrig på om det e andre som har like spennende vei til jobben som mæ?
Blinde ord er ord som elskere sier med sin hud inne i nattens rom hvor ingen tanker har form
Foto:Martinebob |
|
Kommentarer (4) :: Legg igjen en kommentar! :: Permanent Link
|
|
|
|
Martine
Martine blogger om det glade livet som fru Johnsen.
|
Counter |
